På det store hav. Stedbaseret litteraturlæsning på Strandingsmuseum St. George

Abstract

Artiklen præsenterer et pilotprojekt bestående af et kvalitativt interventionsstudie, som undersøger hvad der sker i litteraturundervisningen, når man anvender stedbaseret læsning som metode. Studiets empiriske materiale består af feltnotater, lærerinterview og elev-essays. Materialet er fremstillet i forbindelse med en 8. klasses litteraturundervisningsforløb, som omfattede et besøg på et strandingsmuseum og dets geografiske lokalitet. Undervisningsforløbets overordnede formål var at bevidstgøre eleverne om litteraturens og menneskets bundethed til steder ved at tekst og sted blev sat i forbindelse med hinanden i en dobbeltrettet opmærksomhed. Forløbet blev planlagt af forfatterne og gennemført af klassens dansklærer. I analysen af det empiriske materiale undersøges det, hvornår der hos eleverne forekommer dobbeltrettet opmærksomhed på tekst-sted; hvordan den opstår, og hvad den indeholder, ved hjælp af en lukket kodning med de tre begreber: tekstopmærksomhed, stedsopmærksomhed og dobbeltrettet opmærksomhed. Pilotundersøgelsens resultater viser, at dobbeltrettet opmærksomhed hovedsageligt forekommer efter undervisningen på stedet; når læreren stilladserer den; og at der opstår flere mangefacetterede forbindelser mellem tekst og sted i elevernes læsning af teksten. Diskussionen peger på nogle nye indsigter og dimensioner, som stedbaseret læsning eventuelt kan bidrage med i skolens litteraturundervisning, og på mulige forbedringer af interventionsdesignet. English abstract On a wide wide sea! Place-based literature teaching in The Maritime Museum St. George This article presents a qualitative intervention study based on grounded theory, addressing placebased reading as a subject didactical method in literature teaching. The empirical material of the study consists of field notes, a teacher interview and 16 student’s essays, produced and collected in a literature class for Danish eighth graders. This included a visit to a museum and its geographical location. The overall purpose of the literature class was to provide the students with a consciousness of human’s and literature’s interrelatedness to places by connecting text and place in a bidirectional awareness. Three research questions are posed: when does the students’ bidirectional awareness occur, what causes it, and what are its features? The empirical material is analyzed in a fixed coding with the three codes: text awareness, place awareness and bidirectional awareness. Findings reveal that bidirectional awareness primarily occurs after teaching at the place; it occurs mainly when the teacher is scaffolding it; and several divergent interrelations between text and place are seen in the students’ readings. The discussion points out some new insights and dimensions in literature teaching. Thus, the results are relevant for didactical discussions at concrete, pedagogical and philosophical levels.

Noget andet i stedet

“…Men ligesom man kan lokalisere en mangel på fagdidaktisk teori i udeskoleforskningen, isaer inden for de kulturelle-humanistiske skolefag, påpeger Gruenewald en mangel i udbredelsen af place-based education: "One of the shortcomings of natural history, of ecology-focused place-based education, and of environmental education in general, is the tendency to neglect the cultural realm " (2003a, 638). Udvikling og afprøvning af SBL som litteraturpaedagogisk metode (Eggersen, 2016;Eggersen & Barfod, 2020) er et forsøg på at imødekomme en sådan mangel på inddragelse af kulturelle og aestetiske betragtninger i undervisning uden for klassevaerelset. Så litteraturundervisningen ligesom naturfagsundervisningen kan bidrage til at skabe "ways to overcome the disjuncture between school and children's lives" (Sobel, 2008, s. 13)" 3 .…”

“…De temaer, som blev kondenseret gennem den åbne analysestrategi, blev derefter underkastet en mere teoridrevet analyse i lyset af det faenomenologiske stedsbegreb og det hermeneutisk-didaktiske begreb dobbeltrettet opmaerksomhed (Eggersen & Barfod, 2020) for at se om og evt. på hvilken måde, SBLs didaktiske intentioner indfries i interventionerne.…”

“…forkortet SBL) adskiller sig fra andre litteraturpaedagogiske metoder og retninger ved en anvendelse af uderummet i en undersøgende, sanse-og erfaringsbaseret laeringstilgang med inspiration fra henholdsvis stedsfilosofisk litteraturvidenskab (Casey, 1993;Greve, 1996Greve, , 2000Greve, , 2005Greve, , 2008Greve, , 2020Mønster, 2009) og udeskolepaedagogik (Ejbye-Ernst m.fl., 2017;Jordet, 2010;Bentsen & Jensen, 2009, 2012. I praksis handler SBL om at tage elever med ud af klassevaerelset, til steder og kulturelle knudepunkter i skolens naerområde, for der i en fortolkende litteratursamtale at etablere en dobbeltrettet opmaerksomhed (Eggersen & Barfod, 2020) på tekst og sted og på de forbindelser, der kan skabes imellem dem.…”

Place-based reading

“…Recent Danish empirical studies of literature education in primary and secondary schools, such as Bremholm, Bundsgaard, Fougt & Skyggebjerg´s (2017), Gabrielsen and Oksbjerg's (2022), Mai's (2010), and Rørbech and Skyggebjerg's (2020), reveal a dearth of literature instruction that considers the relations between student, text and life-world. Also, literature didactics seem to have ignored and devalued the physical learning environment, the material world, and the realm of the body (Eggersen, 2024). This lack of corporeal, context-based, and experience-based literature instruction probably derives from what Casey (2002), Mai (2009), and Moslund (2010) describe as a longstanding literary focus on the abstract construct of time, rather than on what they consider to be a more concrete and sensory textual element: place.…”

Et sted å starte: Geografiske utforskninger av litteratur

“…Unntaket er studier knyttet til stedsbasert lesing der målet er å utforske hva som skjer i møtet mellom tekst, leser og sted (f.eks. Eggersen 2020, Johnsrud 2020, Pjedsted 2020. I tillegg har blant andre Nina Goga og Bjørn Sundmark reflektert over hvordan kart i barnelitteraturen påvirker leserens meningsskaping av det litteraere universet (Goga 2015;Sundmark 2014a;Sundmark 2018).…”