«Psykologi var jo ikke så stort på 1600-tallet.» Utforskende lesing av eldre lyrikk i norskfaget på videregående skole

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi utforskende gruppesamtaler med utgangspunkt i eldre lyrikk i norskfaget på Vg2 studiespesialiserende program. Vi undersøker hva som skjer når elever får lese og samtale om tekstene uten først å få innføring i deres litteratur­historiske kontekst. Mer spesifikt spør vi hvilke tolkingsmessige utfordringer elevene møter i diktene, i hvilken grad utfordringene skyldes manglende kontekstuell kunnskap, og hvordan elevene håndterer dem. På et mer overordnet nivå reiser undersøkelsen spørsmål om hva det innebærer å lese tekst i kontekst. Bakgrunnen for studien er på den ene siden faghistorisk, grunnet i en langvarig spenning mellom kulturhistorisk kunnskap og tekstanalytiske ferdigheter i norskfaget, som aktualiseres ytterligere med fag­fornyelsen av 2020. På den andre siden er studien motivert ut fra manglende kunnskap om hvordan litteraturundervisning kan utformes slik at elever gis muligheter til å lese eldre tekster utforskende, men samtidig med forståelse for både tekstens og lesningens historiske kontekst. Materialet består av transkriberte samtaler om én musikklyrisk samtidstekst og tre eldre poetiske tekster i sju grupper à fire elever. I artikkelen blir samtalene om to av disse tekstene analysert, mens de øvrige brukes som bakgrunns­materiale. Analysen blir gjort med særlig blikk for hvilken intertekstuell literacy elevene demonstrerer i møte med de eldre diktene, og mer spesifikt hvordan meningsskapingen skjer i spennet mellom historisk kontekst og samtidskontekst, og mellom tekstens og lesernes horisont. Med utgangspunkt i tekstforståelsen som kommer til uttrykk i sam­talene, er formålet med undersøkelsen å drøfte didaktiske implikasjoner for undervis­ning i eldre tekster og litteraturhistorie. I samtalene driver elevene aktivt, menings­søkende arbeid preget av undring, spørsmål og tolkningshypoteser. Samtidig preges samtalene av at elevene mangler kunnskap om historisk situerte tekstkonvensjoner og litteratursyn. Nøkkelord: litteraturundervisning, litteraturhistorie, lyrikk, utforskende lesing, litterære samtaler, litterær kompetanse

Podkast som produkt: Litterær kompetanse i elevproduserte podkaster i litteraturundervisningen på videregående skole

“…I den nordiske morsmålsundervisningen har det lenge vaert en spenning mellom erfaringsbaserte og analytiske tilnaerminger til litteraturdidaktisk arbeid i klasserommet (Fodstad & Vetnes, 2021;Rødnes, 2014). På den ene siden har studier vist at erfaringsbaserte innganger lar elevene finne mening i litteraturen ved å knytte den opp mot personlige erfaringer, men at man ved en slik tilnaerming til litteratur også kan risikere at elevene flytter fokuset bort fra selve teksten og over på egne erfaringer (Kaspersen, 2004;Penne, 2014;Schmidl, 2008;Tengberg, 2011).…”

“…Ettersom den erfaringsbaserte og den analytiske tilnaermingen til litteratur ofte har blitt sett på som dikotomiske i forhold til hverandre (Rødnes, 2014), har begrepet litteraer kompetanse i løpet av de senere årene vokst fram som en alternativ forståelsesramme for hva man ønsker å oppnå med det litteraturdidaktiske arbeidet i skolen (Blau, 2003;Blikstad-Balas & Roe, 2020;Degerman, 2012;Drangeid, 2014;Fodstad & Gagnat, 2019;Fodstad & Vetnes, 2021;Hennig, 2017;Michelsen et al, 2018;Nordberg, 2017;Skarðhamar, 2005;Steffensen, 2008;Torell, 2002;Wolf, 1998). Det finnes ulike definisjoner av litteraer kompetanse (Mitchell, 2018).…”

“…Samtidslyrikken tar utgangspunkt i det samtidige, og uttrykker på sitt beste en form for kollektiv «samtidsfølelse» (Vassenden, 2007, s. 361). Litteraturdidaktisk forskning med utgangspunkt i samtidslyrikk har i lang tid, både nasjonalt (Fodstad & Vetnes, 2021) og internasjonalt (Peskin, 2007;Sigvardsson, 2017), vaert et lite utforsket område. Selv om samtidslyrikken har blitt viet større oppmerksomhet i løpet av de siste årene (se bl.a.…”

Curricular L1 Disciplinarities: Between Norwegianness and Internationality

“…When the committee placed Norwegian (L1) in the cluster 'languages', it met strong disciplinary opposition (Nergård & Penne 2016). It was as if the L1-teachers and L1-scholars eventually discovered their own paradigm, when its epistemological base was politically challenged (Fodstad 2015:1):…”