Public understanding of science and science education for action

Attitudes towards science: A review of the literature and its implications

“…Its current importance is emphasized by the now mounting evidence of a decline in the interest of young people in pursuing scientific careers (Department for Education 1994; Smithers and Robinson 1988). Combined with research indicating widespread scientific ignorance in the general populace (Durant and Bauer 1997;Durant, Evans, and Thomas 1989;Miller, Pardo, and Niwa 1997), and an increasing recognition of the importance and economic utility of scientific knowledge and its cultural significance, the falling numbers choosing to pursue the study of science has become a matter of considerable societal concern and debate (for example, House of Lords 2000;Jenkins 1994;Lepkowska 1996). Consequently, the promotion of favourable attitudes towards science, scientists and learning science, which has always been a component of science education, is increasingly a matter of concern.…”

O que os jovens têm a dizer sobre ciência e tecnologia? Opiniões, interesses e atitudes de estudantes em dois países: Brasil e Itália

“…Os itens "E27: Administrar um negócio" (Brasil 40,8%;Itália 34,8%,com dif. de 6,0%), "A27: Inventar, construir e consertar coisas" (Brasil 31,4%;Itália 35,7%,3%) (DEWITT et al, 2013;EUROPEAN COMMISSION, 2004;EUROPEAN COMMISSION, 2007;JENKINS, 2006a;JENKINS, 2006b;JENKINS;PELL, 2006;LAVONEN et al, 2005;MATTHEWS, 2007;OSBORNE;SIMON;COLLINS, 2003;SCHREINER;SJØBERG, 2004;SJØBERG, 2002;VÁZQUEZ ALONSO;MANASSERO MAS, 2008).…”

“…MCKINNON, 2013;EUROPEAN COMMISSION, 2007FENSHAM, 2004;JENKINS, 2006a;JENKINS;PELL, 2006;JIDESJÖ et al, 2009;LAVONEN et al, 2005;MATTHEWS, 2007;OSBORNE;SIMON;COLLINS, 2003;TOMEI, 2008;SCHREINER;SJØBERG, 2004;SJØBERG, 2002;VÁZQUEZ ALONSO;MANASSERO MAS, 2008 Os dados encontrados por Santos-Gouw (2013) confirmam a tendência brasileira de considerar a ciência interessante (3,17), útil e importante para o cotidiano (3,00), embora os estudantes considerem a disciplina difícil de entender.…”

En språkfundert kompetansemodell for planlegging av undervisning

“…Feinstein anbefaler en empirisk inngang til "scientific literacy", det vil si å undersøke hva begrepet betyr i situert praksis, der folk anvender kunnskap til spørsmål og problemer som de selv har eierskap til. Dette kritiske perspektivet på "scientific literacy" understrekes av flere empiriske studier som problematiserer en antakelse om at naturvitenskapelig kunnskap uten videre kan anvendes, og som kritiserer en "deficit" modell for relasjon mellom vitenskap og allmennhet (Jenkins, 1994;Roth & Lee, 2004). En av de tidlige og ofte siterte undersøkelsene ble utført av Layton, Jenkins, Macgill, og Davey (1993), som studerte hvordan legfolk forholdt seg til naturvitenskapelig kunnskap for å løse og finne ut av problemer som angikk dem.…”