En språkfundert kompetansemodell for planlegging av undervisning

Knain, Erik

doi:10.5617/adno.2380

Cited by 3 publications

(5 citation statements)

References 19 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…En slik bred fagforståelse står sentralt i samfunnsfaget . I naturfag kan en bred fagforståelse knyttes til to ulike visjoner for faget (Knain, 2016;Roberts, 2010). «Visjon 1» fokuserer på å utvikle mulighetene elevene har til å delta i ulike faglige sammenhenger der naturvitenskapens prosesser og produkter spiller en sentral rolle (Knain, 2016, s. 2).…”

Section: Tidligere Forskningunclassified

“…Det finnes begrenset med empiriske studier av baerekraft i grunnskolens tekster. Naturfagenes tekst-og skriftkultur har vaert gjenstand for mye forskning (Knain, 2016;Lundqvist et al, 2013;Mork & Erlien, 2017;Wellington & Osborne, 2001), mens det gjennomgående er forsket mindre på samfunnsfaglig skriving (Staurseth, 2020, s. 26). Dette gjør fagene interessante å sammenligne.…”

Section: Tidligere Forskningunclassified

See 1 more Smart Citation

Bærekraftig utvikling i naturfaglige og samfunnsfaglige skriveoppgaver fra grunnskolen

Marti

Knain²

2022

ADNO

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Gjennom læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 er bærekraftig utvikling innført som ett av tre tverrfaglige temaer i norsk grunnskole og videregående opplæring. Temaet er krevende for skolen, blant annet fordi bærekraftspørsmål er komplekse, tverrfaglige utfordringer preget av interessekonflikter og uten enkle løsninger. De knyttes til en rekke sammenvevde dimensjoner og omfatter fagkunnskap, normer, verdier, følelser og sosiale strukturer. Det er ikke gitt hvilken rolle literacy skal spille i bærekraftutdanning, og det er forsket lite på hvordan temaene uttrykkes i skoletekster. I artikkelen undersøker vi hvordan bærekraft som fenomen framstilles i 58 skriveoppgaver fra grunnskolens samfunnsfag og naturfag og hvorvidt de tilrettelegger for kritisk og utforskende skriving. Med utgangspunkt i teorier om klimadiskurser (Leichenko & O’Brien, 2019), tradisjoner for miljøundervisning (Öhman, 2009) og retorisk toposanalyse (Bakken, 2006) identifiserer vi ulike diskurser om bærekraft i materialet. Analysene viser at bærekraft konstrueres som faktabaserte kunnskapsproblemer og som normative verdispørsmål, men at kompleksitet underspilles. Det finnes tegn i materialet til en pluralistisk diskurs hvor ulike hensyn, perspektiver og interesser gjøres eksplisitte, men diskursen realiseres ikke fullt ut. Studien danner grunnlag for en bred diskusjon om hvordan å legge til rette for kritisk utforsking og skriving i grunnskolens samfunnsfag og naturfag. Denne diskusjonen har blant annet implikasjoner for lærerutdanning.

show abstract

Section: Tidligere Forskningunclassified

Bærekraftig utvikling i naturfaglige og samfunnsfaglige skriveoppgaver fra grunnskolen

Marti

Knain²

2022

ADNO

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Designet må også forstås i lys av teoriene om litterasitet (literacy) som sosial praksis der muntlig og skriftlig samhandling rundt tekst regnes som en sentral aktivitet (Barton & Hamilton, 2000). De siste tiårene har mange forskere vaert opptatt av å innta et litterasitetsperspektiv på naturfagundervisningen ved å inkludere muntlig bruk av språket med lesing og skriving (Fang & Wei, 2010;Knain, 2016;Lemke, 1990;Tang & Danielsson, 2018). Diktogloss-aktiviteten vil i det følgende ses i lys av Cummins' Literacy Engagement Framework og teorier om stillasbygging (scaffolding).…”

Section: Teoretiske Perspektiverunclassified

Fra lytting til skriving i naturfag: Utforsking av en litterasitetsaktivitet i flerspråklige klasser på mellomtrinnet

Book

Kulbrandstad

2021

View full text Add to dashboard Cite

En stor del av undervisningstiden i norske naturfagklasserom går med til at elever lytter til læreren. Mange flerspråklige elever opplever det som utfordrende. I denne artikkelen utforskes en aktivitet som legger til rette for at mellomtrinnselever lytter, diskuterer, skriver og samarbeider om å rekonstruere en naturfaglig tekst. Aktiviteten er utformet etter inspirasjon fra en diktogloss-aktivitet og har som mål å bidra til å bygge en integrert fag-, språk- og tekstkompetanse. Støttestrukturene som er inkludert i aktiviteten, bidrar til at elever med ulik beherskelse av skolespråket kan delta i arbeidsformer der de aktivt bruker det naturfaglige språket. To typer skrevne elevtekster analyseres som bidrag til å besvare forskningsspørsmålet: Hvordan kan litterasitetsaktiviteten diktogloss bidra til å styrke flerspråklige elevers mulighet til aktiv deltakelse i naturfag? Analysen viser at de flerspråklige elevene som har deltatt i studien, oppfatter innholdet i den første delen av en tekst om kretsløp som blir lest opp for dem. Innholdet i siste del av teksten klarer de imidlertid ikke å rekonstruere. Likevel viser analysen at de på ulik vis har deltatt aktivt i sekvensen. Resultatene diskuteres i lys av modellen The Literacy Engagement Framework og teorier om bruk av språklige støttestrukturer for å styrke arbeidet med læring i fag.

show abstract

“…Studier har vist at såkalt eksplisitt undervisning har stor effekt på mange forhold, og det er en sterk oppfordring til laerere om å gjøre undervisningen i hvordan de forstår og tenker, eksplisitt, åpent og tilgjengelig for alle elever. Å gjøre noe eksplisitt -enten det er lesestrategier eller fagbegreper, skriving eller muntlig -vil innebaere at laereren modellerer, verbaliserer og bygger stillas (Magnusson & Frønes, 2020). LK20 styrker arbeidet med lesing i alle fag, og spesielt fagspesifikk lesing og dermed også spesialiserte lesestrategier.…”

Section: Diskusjonunclassified

“…LK20 styrker arbeidet med lesing i alle fag, og spesielt fagspesifikk lesing og dermed også spesialiserte lesestrategier. Det er viktig å skille mellom undervisningsmetoder som tar i bruk strategier, og undervisning i strategier (Magnusson & Frønes, 2020). Forskjellen ligger i hvorvidt laereren fokuserer på hvordan elevene aktivt bør tenke mens de utfører aktiviteten (Shanahan et al, 2010).…”

Section: Diskusjonunclassified

4. TIMSS 2019: Hverdagsspråk og naturfaglig diskurs i elevenes svar på åpne oppgaver

Lehre¹,

Frønes²,

Kaarstein³

2021

Med Blikket Mot Naturfag

View full text Add to dashboard Cite

Sammendrag Naturfag kjennetegnes ved begrepstung fagdiskurs, og elevers leseog skriveferdigheter er avgjørende for deres forståelse i faget. I dette kapitlet undersøkes 8470 resonnerende elevsvar på 13 åpne biologioppgaver, som er kodet for i hvilken grad elevene evner å argumentere naturfaglig. En større andel 9.-trinnselever støtter seg til hverdagsspråk og -forestillinger eller har feil faglig tilnaerming i sine svar. Oppgaveeksempler, og oversikt over relatert lese-og naturfagdidaktisk forskning på feltet, er inkludert.

show abstract

En språkfundert kompetansemodell for planlegging av undervisning

Cited by 3 publications

References 19 publications

Bærekraftig utvikling i naturfaglige og samfunnsfaglige skriveoppgaver fra grunnskolen

Bærekraftig utvikling i naturfaglige og samfunnsfaglige skriveoppgaver fra grunnskolen

Fra lytting til skriving i naturfag: Utforsking av en litterasitetsaktivitet i flerspråklige klasser på mellomtrinnet

4. TIMSS 2019: Hverdagsspråk og naturfaglig diskurs i elevenes svar på åpne oppgaver

Contact Info

Product

Resources

About