Reference Values for the Timed Up and Go Test

Bohannon, Richard W.

doi:10.1519/00139143-200608000-00004

Cited by 883 publications

(688 citation statements)

References 25 publications

Supporting

Mentioning

567

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…In a healthy population a normal score is less than 10 seconds, while spending more time than 16 seconds is associated with increased risk of falling. (258,259)In hip fracture populations, a TUG score >24 seconds is associated with increased risk of falling after discharge from hospital. (260) …”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial

et al. 2015

View full text Add to dashboard Cite

Bakgrunn: Hoftebrudd er en viktig årsak til sykdom og død med 1.3 millioner brudd årlig i verden og en fortsatt stigende insidens. Risikofaktorer er høy alder, osteoporose og skrøpelighet, og de fleste bruddene skyldes lav energitraumer på grunn av fall. Høy alder, nedsatt funksjon før bruddet og mannlig kjønn øker risiko for et uheldig resultat, mens fall utendørs er prognostisk gunstig.Utvikling av såkalt ortogeriatriske behandlingsmodeller for hoftebrudd som bruker teknikker og prinsipper utviklet i geriatrien er en måte å bedre prognosen for pasientene. Det er utviklet flere modeller:1. Konsultasjonsmodeller der pasienten på vanlig måte behandles i en ortopedisk avdeling, men får tilsyn og vurdering av geriater eller et geriatrisk team under oppholdet, og der teamet deretter foreslår tiltak til ortoped. 2. Modeller med felles ansvar der geriater og ortoped inngår i et team som utreder og behandler pasienten og legger en felles plan for videre oppfølging. 3. Geriatrisk team modeller der utredning og behandling (med unntak av selve kirurgien)foregår i en geriatrisk avdeling tilpasset bruddbehandling, og der ortopeder ansvarlig for operasjon, men ellers kun konsulteres ved behov. Målsetninger for studien: Overordnet mål for studien var å undersøke om bred geriatrisk utredning og behandling (CGC) ga en tilleggsgevinst sammenlignet med tradisjonell ortopedisk behandling (OC).Målsetninger for denne avhandlingen er:1. Å beskrive bakgrunn, utvikling og prinsippene bak de orthogeriatriske modellen og hvordan den skiller seg fra vanlig behandling (Artikkel I). 2. Å presentere kliniske resultat (Artikkel II): a. Mobilitet fire måneder etter bruddet (primaert endepunkt) b. Sekundaere endepunkt: i. Mobilitet etter en og 12 måneder, og p-i-ADL, kognisjon, frykt for å falle, stemningsleie og livskvalitet en, fire og 12 måneder etter bruddet, ii. Bruk av helsetjenester første året etter bruddet 3. Finne ut om effekten på mobilitet, p-og-i-ADL og kognisjon var avhengig av alder, kjønn, bruddtype og funksjon før bruddet (Artikkel III).Metode: Hoftebruddsstudien i Trondheim er en randomisert kontrollert studie basert på ortogeriatrimodell 3 ovenfor. Studien sammenligner standard ortopedisk behandling (OC) med ortogeriatrisk behandling i en egen enhet (CGC). Hjemmeboende pasienter 70 år eller eldre som klarer å gå minst 10m og som har et lavenergibrudd kunne inkluderes, mens pasienter fra sykehjem, høy-energi brudd, patologisk fraktur eller annen sykdom med forventede leveutsikter på mindre enn 3 måneder ble ekskludert. Behandlingen er basert på bred geriatrisk utredning (CGA) og gjennomføres av et tverrfaglig team bestående av geriater (overlege eller lege i spesialisering), sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut; teamet har regelmessige møter der det lages individuelle behandlingsplaner og settes mål for opphold og klargjør videre behov etter utreise samt behandlingsmål. Behandlingen er helhetlig og fokuserer på tidlig mobilisering, gjennomgang av den enkelte pasient med tanke på bakenforliggende sykdom, medisingjennomgang...

show abstract

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial

et al. 2015

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…The following cutoff points were used: 60 to 69 years; 11.4 s; 70 to 79 years; 12.6 s; 80 to 89, 12.7 s. 25 Functional mobility and the risk of falls were assessed using the timed up and go (TUG) test, which involves getting up from a chair without using the arms and walking at a comfortable and safe pace for three meters, before turning around, returning to the chair and sitting down again. 26 At the beginning and end of the test, the participant's back must touch the back of the chair. The time (s) was recorded and the following scores were considered: 60-69 years, 8.1 s; 70-79 years, 9.2 s; 80-99 years, 11.3 s. 26 The Fukuda stepping test was performed to analyze vestibular dysfunction.…”

Section: Intrinsic Factors Related To Fallsmentioning

confidence: 99%

Indicators of sarcopenia and their relation to intrinsic and extrinsic factors relating to falls among active elderly women

Rossetin

Rodrigues

Gallo

et al. 2016

Rev. bras. geriatr. gerontol.

View full text Add to dashboard Cite

Introduction: Musculoskeletal aging can impair functional performance increasing the risk of falls. Objective: To analyze the correlation between sarcopenia and the intrinsic and extrinsic factors involved in falls among community-dwelling elderly women. Method: A cross-sectional study evaluated the number of falls of 85 active community-dwelling elderly women in the previous year and then divided them into two groups: non-fallers (n=61) and fallers (n=24). The sarcopenia indicators assessed were gait speed (GS, 10m); handgrip strength (HS); calf circumference; appendicular muscle mass index (DXA). Intrinsic factors: Mental State Examination (MSE); visual acuity; depression (GDS-30); hip, knee (Lequesne) and ankle/foot (FAOS) pain/function; vestibular function (Fukuda test); functional mobility and risk of falls (TUG); power (sitting and standing five times); gait (treadmill); fear of falling (FES-I-Brazil). Extrinsic factors: risk/security features in homes. The independent t test was applied for comparisons between groups and the Pearson and Spearman tests were used for correlations (p<0.05). Results: There was a moderate correlation between HS and GS in non-fallers (r=0.47; p=0.001) and fallers (r= 0.54; p=0.03). There was a moderate negative correlation (r= -0.52; p=0.03) between FES-I-Brazil and gait cadence in fallers. There was a greater presence of stairs ( p=0.001) and throw rugs ( p=0.03) in the homes of fallers than non-fallers. Conclusion: The elderly women were not sarcopenic. Elderly fallers presented inferior gait cadence and a greater fear of falling. Residential risks were determining factors for falls, and were more relevant than intrinsic factors in the evaluation of falls among active community-dwelling elders.

show abstract

“…O paciente realiza primeiro o teste uma vez para se familiarizar e nenhuma ajuda é dada durante a sua realização (17). Considera-se que quanto maior o tempo gasto para realizar a atividade, mais limitada é a mobilidade (18). De modo geral, pacientes independentes e sem nenhuma alteração de equilíbrio demoram menos de 10 segundos.…”

Section: Metodologia De Avaliação Funcionalunclassified

Redução da mobilidade funcional e da capacidade cognitiva no diabetes melito tipo 2

Ferreira

Tozatti

Fachin

et al. 2014

Arq Bras Endocrinol Metab

View full text Add to dashboard Cite

RESUMOObjetivos: Avaliar a mobilidade funcional e sua relação com a capacidade cognitiva em pacientes com diabetes tipo 2 (DM2) entre 50 e 65 anos de idade, e com menos de 10 anos de diagnóstico. Materiais e métodos: Estudo observacional, analítico e transversal envolvendo indiví-duos não diabéticos e pacientes com DM2 com controle glicêmico inadequado, selecionados por amostra de conveniência. Em ambos os grupos, foram aplicados questionário estruturado, avaliação cognitiva com Miniexame do Estado Mental (MEEM) e teste do relógio (TDR), além da avaliação de mobilidade funcional pelo teste Timed Up & GO (TUG). Resultados: No TUG os pacientes com DM2 apresentaram tempo médio de 11,27 segundos versus 9,52 segundos nos controles (p = 0,013). A associação entre declínio cognitivo e dismobilidade foi positiva nos indivíduos com DM2 (p = 0,037). No subgrupo que apresentou dismobilidade e declínio cognitivo associados, 18% eram portadores de DM2 e 1,6% era do grupo sem DM2 (p < 0,01). Conclusões: Pacientes com DM2 apresentaram pior mobilidade funcional e desempenho cognitivo, favorecendo a hipótese de que o DM2 influencia a mobilidade funcional e capacidade cognitiva antes do aparecimento de complicações vasculares ou neuropáticas. Esses dados sugerem que a hiperglicemia é um fator agravante no desempenho de atividades que exijam funções mentais como atenção, orientação e memória de trabalho. Arq Bras Endocrinol Metab. 2014;58(9):946-52 Descritores Diabetes tipo 2; cognição; acidentes por quedas; aptidão física ABSTRACT Objectives: The aim of the present study was to evaluate the functional mobility and its relationship to cognitive ability in patients with type 2 diabetes (T2DM), age between 50 and 65 years and under 10 years of diagnosis. Materials and methods: An observational, analytical and cross-sectional study, involving no diabetic and type 2 diabetic individuals with inadequate glycemic control, selected by convenience sampling. In both groups, were administered structured questionnaire and cognitive assessment with Mini-Mental State Examination (MMSE) and the clock drawing test (CDT), besides assessment of functional mobility by the Timed Up & Go (TUG). Results: In TUG, DM2 patients presented a mean time of 11.27 seconds versus 9.52 seconds (p = 0.013). The association between cognitive decline and decrease of mobility was positive in individuals with T2DM (p = 0.037). In the subgroup that showed decrease of mobility and associated cognitive decline, 18% were patients with DM2 and 1.6% were individuals without T2DM (p < 0.01). Conclusions: Patients with T2DM presented worse functional mobility and cognitive performance, supporting the hypothesis that DM2 influence functional mobility and cognitive ability, regardless of neuropathic or vascular complications. These data suggest that hyperglycemia is an aggravating factor in the performance of activities requiring mental functions such as attention, working memory and orientation. Arq Bras Endocrinol Metab. 2014;58(9):946-52

show abstract

Reference Values for the Timed Up and Go Test

Cited by 883 publications

References 25 publications

Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial

Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial

Indicators of sarcopenia and their relation to intrinsic and extrinsic factors relating to falls among active elderly women

Redução da mobilidade funcional e da capacidade cognitiva no diabetes melito tipo 2

Contact Info

Product

Resources

About