Samarbeidets vilkår etter Samhandlingsreformen - en enkeltcase-studie

Abstract

The home nursing care is responsible for providing health care to patients with chronic and complex disorders in the municipality. This requires interprofessional collaboration between the nurses and general practitioners (GP`s). This article explores how the Coordination Reform has affected the collaboration between GP`s and nurses in the home nursing care, and what organisational factors are important for the collaboration. The results are based on a case study with focus group interviews including 20 nurses and in depth interviews with four GP`s. Analysis revealed that the Coordination reform has led to an asymmetry in the need for collaboration where the nurses have an increase in the need for collaboration. In addition, nurses wanted more meetings in patients` homes to discuss patients' health care needs. However, the funding system attached to the GP`s and their role as self-employed was an organisational barrier meeting nurses' needs.

«Gruppen mener»?

“…En tredje studie (ID 14) peker på muligheten metoden gir for å få frem variasjon i oppfatninger og erfaringer: «[focus groups] has been proved useful when the aim is to identify shared experiences and perceptions, including different perceptions» (s. 197). Flere publikasjoner fremhever fokusgruppeintervjuets saeregne interaksjonistiske karakter (ID 11,14,19,21), for eksempel: «Diskusjonen i fokusgrupper har til hensikt å stimulere interaksjonen mellom deltakerne og dermed generere andre data enn for eksempel individuelle intervju» (ID 21, s. 22), «[e]t annet aspekt ved fokusgruppeintervjuene var å utnytte dynamikken mellom deltakerne for å identifisere og diskutere felles erfaringer knyttet til samhandlingen med fastlegene» (ID 19, s. 4), «Group interviews mobilise and activate participants in a way that is impossible in individual interviews […] Interaction and discussion in groups may provide information and knowledge we cannot obtain by other data collection methods» (ID 2, s. 96) og «I et fokusgruppeintervju studeres forskningsspørsmål basert på interaksjon og diskusjon mellom deltakere, som er valgt ut på bakgrunn av sine erfaringer» (ID 1, s. 235). En lignende beskrivelse er å finne i en artikkel som undersøker samarbeid rundt hverdagsrehabilitering: «The main advantage of focus groups is the involvement of the participants in the discussion; they share their perspectives, experiences, and opinions» (ID 32, s. 576).…”

“…«Alle fokusgruppene fremhevet» (ID 1 s. 236), «I alle gruppene var det enighet om» (ID 1 s. 237), «Gruppen fra DPS-avdelinger understreket» (ID 1 s. 238), «Informanter i alle gruppene påpekte» (ID 1 s. 238), «Noe som alle gruppene oppfattet som» (ID 1 s. 239), «gruppen… understreket» (ID 1 s. 238), «Etter deres mening» (ID 1 s. 239), «They said» (ID 2), «The home care nurses stressed…», «They emphasized…», «The GPs said…», «They found this useful…», «The GPs underlined…», «The GPs expres-sed…», «The nurses worried» (ID 6), «De fleste la vekt på» (ID 7), «The home care nurses stressed…» (ID 6). De fleste publikasjonene oppsummerer funnene og konkluderer ved å presentere generaliserte utsagn fra gruppediskusjonene (ID 1,6,7,9,10,11,12,13,15,17,18,19,20,21,22,23).…”