Semiotic landscapes as constructions of multilingualism – a case study of two kindergartens

Abstract

This article explores the construction of multilingualism in the semiotic landscapes of two kindergartens, one in Norway and one in Germany. Semiotic landscape is here understood as the visual linguistic environment, including various semiotic resources, such as texts, symbols, drawings or pictures. In kindergarten, semiotic landscapes construct and transform views on languages and multilingualism as well as pedagogical aims. The data material for this study was collected during ethnographic fieldwork. Using a nexus analytic approach the paper explores which discourses on multilingualism are constructed in the semiotic landscapes, whose voices are represented and which interaction order they involve. While the semiotic landscape in the Norwegian kindergarten constructs the kindergarten as multilingual, the semiotic landscape in the German kindergarten points to a predominance of German. However, a closer analysis also shows practices that erase linguistic diversity and devalue multilingualism in the Norwegian kindergarten and practices that encourage multilingualism in the German kindergarten. An important part of this is the oral communication practice which at times contrasts the overall discourses in the semiotic landscapes.

Transspråklige praksiser i nordiske barnehager: en kunnskapsoversikt

“…Intervjuer har også blitt brukt som datainnsamlingsmetode, enten alene (Nilsen, 2011) eller i kombinasjon med observasjoner (Alstad, 2013;Pesch, 2018;Ragnarsdóttir, 2019;Skans, 2011), eller i forbindelse med evaluering av aksjonene eller intervensjonene som ble satt i gang (Harju & Åkerblom, 2020;Ljunggren, 2013). Intervjustudiene har hovedsakelig intervjuet barnehagepersonalet, noen ganger også foreldre (Nilsen, 2011;Pesch, 2018Pesch, , 2021, og det er kun én studie som brukte en metode med eliseteringslek for å samle inn barns refleksjoner og tanker om språk og flerspråklighet (Almér, 2017). Intervju som datainnsamlingsmetode gir mindre konkrete beskrivelser av språklige praksiser, men slike studier kan likevel gi verdifull innsikt i hva ulike aktører tenker om ulike språklige praksiser.…”

“…Noen studier i kunnskapsoversikten har brukt metoder for å undersøke barnehagens fysiske miljø og semiotiske landskap (Hofslundsengen et al, 2020;Pesch, 2018Pesch, , 2021. Kun noen få av publikasjonene i kunnskapsoversikten bruker eksplisitt begrepet transspråking (Kleemann, 2021;Kultti, 2017;Pesch, 2018;Straszer, 2017;Tkachenko et al, 2021).…”

“…De fant lite representasjon av andre språk enn majoritetsspråket i barnehagenes fysiske miljø. Imidlertid viserPesch (2018Pesch ( , 2021 at synliggjøring av ulike språk i det semiotiske landskapet ikke automatisk fører til flerspråklige praksiser i muntlig kommunikasjon, og at manglende representasjon av ulike språk i det semiotiske landskapet heller ikke behøver å vaere et hinder for å ta i bruk flere språk i pedagogisk arbeid. Publikasjoner fra en dansk studie (K. S Kristensen, 2013Kristensen, , 2015Kristensen & Daugaard, 2012…”

A szlovákiai és a magyarországi Komárom nyelvi tájképének kvantitatív vonatkozásai

“…A multimedialitás ugyan a nyelvi tájképet szemiotikai tájképpé tágítja (vö. Córdova Hernández -López-Gopar -Sughrua 2017;Pesch 2021;Istók 2022, 49), ezzel pedig lehetővé teszi a különböző nyelvi jelenségek tágabb környezetének a feltérképezését (Balázs 2015, 46), mi mégis azt a széles körben alkalmazott megközelítést vesszük alapul, amely ugyan a nyelvi tájkép terminust használja, de azt kiterjesztve, a médiumok közötti összefüggések figyelembevételével értelmezi (vö. Molnárová 2021;Andriyanti 2021;Biró 2022).…”

Kaksikielinen varhaiskasvatus toisen kielen oppimisen ympäristönä

“…Kuvassa 1 tekstit ovat identtisiä molemmilla toimintakielillä, mutta kaksikielisen varhaiskasvatuksen kielimaisemassa voi olla myös yksikielisiä tai sellaisia kaksi-tai monikielisiä tekstejä, joissa samaa sisältöä ei toisteta kaikilla kielillä (Palojärvi ym. 2016;Pesch 2021). Onkin tärkeä, että yksikielisen varhaiskasvatuksen tavoin myös kaksikielisen varhaiskasvatuksen kielimaisema tukee monikielisten lasten omia äidinkieliä.…”