Skolegudstjenester. Føringer, friksjon, forandring

Abstract

Skolegudstjenester er en utbredt praksis i Norge. Ettersom skole og kirke framstår som stadig mer klart atskilte og ulike institusjoner eller praksisfelt, er det et spørsmål om skolegudstjenester kan gjennomføres i tråd med føringer fra begge hold? Artikkelen presenterer og drøfter praksisføringer for skolegudstjenester fra henholdvis skole og kirke med vekt på kirkelige føringer, diskuterer kompatibilitet og vurderer mulighetene for å gjennomføre skolegudstjenester på en måte som hensyntar de ulike føringene. Diskusjonsområdene er begrunnelser for skolegudstjeneste, gudstjenesteutforming og elevdeltakelse, med mest vekt på deltakelse. De analytiske funnene viser både kompatibilitet og friksjon, og funnene drøftes opp mot eksisterende variasjoner i praksis samt religionsdidaktiske, liturgiske og ritualteoretiske perspektiver.Nøkkelord: skolegudstjeneste, deltakelse, elevinvolvering, fritak, gudstjeneste, samarbeid skole–kirkeWorship services for public school students are common in Norway. As church and school have become more clearly different and unrelated institutions or fields of practice – is it possible to enact worship services in accordance with regulations from both institutions? This article presents and analyses school worship relevant practice regulations from both church and school, with most emphasis on church. It discusses regulation compatibility and practice possibilities, focusing on three topics: reasons for school worship, worship design, and most extensively: student participation. The analytical findings of both compatibility and friction are discussed in relation to pedagogical, liturgical and ritual theoretical perspectives. Keywords: school worship service, student participation, exemption, worship, liturgy, church and school collaboration

Soner for nær skriveutvikling: Ei utviklings- og danningsorientert tilnærming til responsdialogar

“…Det at prestene i de lokale kirkene tar bort elementer som oppleves som bekjennende (jf. Løvland & Repstad, 2019;Øierud, 2019), er rektorene takknemlig for. For rektorene er skolen som fellesskap det viktigste, og som en av dem uttrykker, blir skolegudstjenester totalt sett mer inkluderende dersom slike elementer tas bort.…”

Å forberede seg på hjem–skole-samarbeid: Lærerstudenters bruk av virtual reality-teknologi i et Vygotsky-perspektiv

“…Det at prestene i de lokale kirkene tar bort elementer som oppleves som bekjennende (jf. Løvland & Repstad, 2019;Øierud, 2019), er rektorene takknemlig for. For rektorene er skolen som fellesskap det viktigste, og som en av dem uttrykker, blir skolegudstjenester totalt sett mer inkluderende dersom slike elementer tas bort.…”

Gudstjenester i skoletiden – behov for en klarere rollefordeling mellom kirke og skole?

“…Det er også en tydelig interesse blant forskere for problemstillinger knyttet til å arrangere slike gudstjenester (jf. Øverlien og Kjørven, 2019;Øierud, 2019;Løvland og Repstad, 2019;Bråten, 2019). I 2014 publiserte vi resultatene fra en empirisk undersøkelse rettet inn mot et utvalg skolegudstjenester som ble holdt i adventstiden i Oslo og Drammen (Hovdelien og Neegaard, 2014b).…”