Skolegudstjenester er en utbredt praksis i Norge. Ettersom skole og kirke framstår som stadig mer klart atskilte og ulike institusjoner eller praksisfelt, er det et spørsmål om skolegudstjenester kan gjennomføres i tråd med føringer fra begge hold? Artikkelen presenterer og drøfter praksisføringer for skolegudstjenester fra henholdvis skole og kirke med vekt på kirkelige føringer, diskuterer kompatibilitet og vurderer mulighetene for å gjennomføre skolegudstjenester på en måte som hensyntar de ulike føringene. Diskusjonsområdene er begrunnelser for skolegudstjeneste, gudstjenesteutforming og elevdeltakelse, med mest vekt på deltakelse. De analytiske funnene viser både kompatibilitet og friksjon, og funnene drøftes opp mot eksisterende variasjoner i praksis samt religionsdidaktiske, liturgiske og ritualteoretiske perspektiver.Nøkkelord: skolegudstjeneste, deltakelse, elevinvolvering, fritak, gudstjeneste, samarbeid skole–kirkeWorship services for public school students are common in Norway. As church and school have become more clearly different and unrelated institutions or fields of practice – is it possible to enact worship services in accordance with regulations from both institutions? This article presents and analyses school worship relevant practice regulations from both church and school, with most emphasis on church. It discusses regulation compatibility and practice possibilities, focusing on three topics: reasons for school worship, worship design, and most extensively: student participation. The analytical findings of both compatibility and friction are discussed in relation to pedagogical, liturgical and ritual theoretical perspectives.  Keywords: school worship service, student participation, exemption, worship, liturgy, church and school collaboration

Vitenskapelig publikasjon Uformell eller uforanderlig gudstjeneste? Konsekvenser av ulike valg av rituelle differensieringsstrategier Informal or immutable worship? Consequences of different choices of ritual strategies of differentiation Gunnfrid Ljones Øierud Ph.d., rådgiver/forsker, Kirkelig pedagogisk senter og gjesteforsker ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Marie von der Lippe (Red.) Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering. Universitetsforlaget, 2020 Teresa K. Aslanian (Red.) Det er her det skjer! Møter med etikk, religion og filosofi i barnehagen.Universitetsforlaget, 2022

No abstract

«Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere» lyder det i Vår Far, og tilgivelse er sentralt i kristendom. Men tilgivelse er ikke bare et av kjernebegrepene i kristendom. Tilgivelse er også viktig i andre religioner, og de senere tiårene har det kommet en god del forskning på tilgivelse fra blant annet filosofisk og psykologisk hold. Med dagens formålsparagraf defineres tilgivelse som en grunnleggende verdi i skole og barnehage, og der knyttes den til både kristen og humanistisk arv og tradisjon, ulike religioner og livssyn og menneskerettighetene. I læreplanverkets overordnede del knyttes tilgivelse til sårbarhet, feilbarlighet og menneskets utvikling. Det er altså ingen tvil om at tilgivelse er viktig i religionspedagogisk virksomhet både i skole, barnehage, trossamfunn og hjem. Men tilgivelse forstås ikke likt i alle sammenhenger, og forskjeller i forståelse gjør at en vil trekke fram ulike aspekter som viktige. Knyttes tilgivelse til Gud på noen måte? Er det å tilgi rasjonelt eller moralsk godt? I hvilke tilfeller bør en absolutt ikke holde fram at det er bra å tilgi, og når bør en holde det fram? Hvordan kan en lære barn og unge tilgivelse uten å tråkke over grenser for det private og legge sten til byrden for den som opplever overgrep? Hvordan kan en forkynne og drive trosopplæring om tilgivelse på gode måter? Alt dette er spørsmål som berøres i dette nummeret, fra ulike perspektiver og knyttet til ulike kontekster. Guro Hansen Helskog skriver om undervisning om og i tilgivelse, og analyserer ulike typer praksis og drøfter hva som er etisk god praksis i undervisningssammenheng. Tormod Kleiven går gjennom forskning på tilgivelse, ser på hvordan begrepet forstås, og drøfter innsikter fra faglitteraturen inn mot barn og unges livsverden. Paul Leer-Salvesen presenterer utviklingen av tilgivelse som forskningsfelt, skriver om tilgivelsens tvetydighet, og holder fram en forståelse av tilgivelse som dyd eller livsytring. Elisabet Kjetilstad og Irlin Bråten forteller i intervjuform om trosopplæring og kirkelig praksis knyttet til tilgivelse, og reflekterer over styrker, svakheter og muligheter. Espen Gamlund argumenterer for tre verdier som er viktige når barn skal lære verdien tilgivelse, mens Elisabeth Schancke knytter an til en kunstutstilling og skriver om tilgivelse som psykolgisk prosess. Guro Hansen Helskog reflekterer til slutt over tilgivelse i både familie, skole og globalt. Skribentene i nummeret er både pedagoger, teologer, psykologer og filosofer, med erfaringer fra et mangfold av praksisfelt. Ikke alle artikkelforfatterne har synspunkter som går friksjonsløst sammen, men mangfoldet av perspektiver bør kunne oppleves som fruktbart og et godt utgangspunkt for videre refleksjon og samtale. Ny redaktørFra og med neste nummer vil Ingunn Aadland overta som redaktør for Prismet mens jeg, Gunnfrid Ljones Øierud, har permisjon. Aadland er IKO-rådgiver, teolog og bibelforsker. De siste årene har hun forsket på bibelformidling i barnehager, på barnebibler og på bibel og kultur, og vært engasjert i en forskergruppe om barn og religion. Aadland er en ressurs på feltet og det er en glede å overlate stafettpinnen til henne!