“…Kjønn, (anti)rasisme og hvithet i idrettsforskning I internasjonal idrettsforskning har det siden 1990-tallet blitt satt fokus på hvordan rase, etnisitet, kjønn og nasjonalitet påvirker organisering, markedsføring og deltagelse i moderne eliteidrett. Dette arbeidet har benyttet en rekke forskjellige teoretiske perspektiver som critical race theory (Hylton 2010(Hylton , 2015Massao og Fasting 2010), established-outsider relations (Dunning 1992;Maguire 1991), postkolonial teori (Darnell, 2007;Darnell and Hayhurst 2012;Engh, Settler og Agergaard 2017), mer nylig svart feministisk teori (Adjepong og Carrington 2014;Douglas, 2002Douglas, , 2005Douglas og Jamieson 2006) og kritiske hvithetsteorier (Adjepong 2017;McDonald 2005McDonald , 2012McDonald , 2014. Carrington (2012) har påpekt at endringer i hvilke teoretiske rammeverk som har blitt tatt i bruk, speiler et gradvis skifte fra 1990-tallets ønske om å påvise rasisme innad i idretten, til en nyere interesse for hvordan idrett påvirker og former sosiale relasjoner også i andre institusjoner og sammenhenger.…”