The blame game: analyzing gender bias in Danish local elections

Abstract

Diagnosing women's under-representation in electoral politics often involves a "blame game," seeking to identify the primary factor responsible for depressing the share of women among candidates as well as elected officials. The Danish electoral systemin which parties present ordered lists of candidates but voters have the option to cast preference votes that can rearrange the list orderprovides an opportunity to assess the relative role of elite versus voter bias in shaping women's electoral fortunes. Using data from local elections in 2009, we find greater evidence for elite bias against women. We also observe, however, that voters do not widely exploit their preference votes. In an original post-election survey, we discover that "candidate gender" is less important for male and female voters than a host of other characteristics when deciding for which candidate to cast a preference vote. The blame game: analyzing gender bias in Danish local elections Women have made major gains in political representation around the world in recent decades, but still constitute a minority of elected officials (Inter-Parliamentary Union 2018). As put in the introduction to this Dialogue, women are 'still not there.' Although some scholars argue that women's under-representation is due to a low supply of women coming forward (Lawless and Fox 2005), a growing consensus in research points to weak demand for female candidates (Krook 2010). On the demand side, however, the relative role of elite versus voter bias in shaping women's electoral fortunes continues to be debated, generating a 'blame game' attributing women's under

A gender-generation gap in political representation? The contingent impact of preference voting in Norwegian municipal elections

“…Here the main observation is that right-wing parties generally pay less attention to gender equality compared to centrist and left-wing parties (Kjaer and Krook 2019).…”

“…National factors may nevertheless work differently in different contexts. There is no clear conclusion in the literature regarding what effect ballot structure, and preference voting in particular, has on either gender or generation representation (Bergh and Hellevik 2013;Krook and Schwindt-Bayer 2013;Kjaer and Krook 2019). The opportunities for two sets of actors to influence the election of representatives are nevertheless shaped by the electoral system.…”

Lav kvinnerepresentasjon som demokratisk problem

“…Når det gjelder ideologi og partikultur, har forskere lenge pekt på at venstreorienterte partier har gjort kjønnsbalansert representasjon til et tema og et politisk mål som også har satt sitt avtrykk i interne partipolitiske normer og prosedyrer for nominasjon av kandidater. Betydningen av partifarge er allikevel blitt mindre de siste årene (Kittilson 2013), og det gjøres i forskningen i dag mer et skille mellom høyreorienterte -og saerlig partier ytterst til høyre -på den ene siden og partier i sentrum og til venstre på den andre siden (Sundström og Stockemer 2015;Kjaer og Krook 2019). Det handler om at det er skjedd en form for normalisering av likestilling-og kjønnsperspektivet gjennom «contagion in terms of a party, usually a small one, that induces other parties, usually larger ones, to nominate more women candidates» (Matland og Studlar 1996:708).…”

“…At kjønn konkurrerer med andre hensyn når valglister skal settes sammen og toppkandidater skal utpekes, er et eget fokus i forskningslitteraturen om kvinner i politikk (Kjaer og Kosiara-Pedersen 2018; Kjaer og Krook 2019). Politisk erfaring og kompetanse (ofte målt som å vaere sittende representant) er tradisjonelt det som trekkes frem som den ene faktoren som trumfer kjønn og dermed forklarer kjønnsulikheten i representasjon, da menn generelt har mer politisk erfaring enn kvinner (Kjaer og Krook 2019). Saerlig gjelder dette når topplasseringene på listene skal fordeles (Aars og Christensen 2011).…”

“…Velgernes personstemmer har klart bidratt til ubalansen -i noen av kommunene har dette vaert helt avgjørende, i andre kommuner har velgernes bidrag til ubalansen vaert mindre. Det kunne derfor vaere fristende å konkludere at det er velgerne i disse kommunene som utøver en diskriminerende stemmeatferd, men dels reflekterer observasjonen en generell tendens i norsk lokalpolitikk (Segaard og Saglie 2019), og dels har forskningen vist gjentatte ganger at også velgerne vektlegger andre hensyn høyere enn kjønn (Kjaer og Krook 2019). Med andre ord handler det nok mer om at kandidatens kjønn sjelden er det viktigste for velgerne.…”