Jean-Luc Marion (f. 1946) -fransk filosof, filosofihistoriker, fenomenolog og teolog -tilhører den første generasjonen franske filosofer som fra starten av sin skolering er formet av den såkalt «postmoderne» filosofi. For studentene på slutten av 60-tallet var postmodernismens tema og tilnaermingsmåter del av barnelaerdommen. I denne inngikk et kritisk oppgjør med den vestlige filosofiens klassiske metafysikk og en trening i filosofiske tenkemåter som ville vise at denne metafysikken nå var et avsluttet kapittel. Metafysikk-kritikken i kontinental filosofi, fra Nietzsche via Heidegger til Levinas og Derrida, kan sies først og fremst å ville bryte med den tradisjonelle metafysikkens funderingsprosjekt: dens søken etter en ytterste grunn eller årsak, et endelig, universelt og uforanderlig fundament for å erkjenne det vaerende. Ikke minst modernitetens ankerfester for sannhet og viten underlegges kritikk: Mot oppfatninger av et stabilt og autonomt subjekt som utgangspunkt for erkjennelse og en universell fornuft som garant for absolutt sannhet, og mot utlegninger av tingenes selvavsløring i det vaerendes altomfattende og gjennomskinnelige naervaer, fremhever kritiske analyser (det sosiale) livets mangfold og forskjeller, det kontekstuelle og foranderlige -kort sagt: ikke det ene og enhetlige, men det alltid heterogene Andre.