The Hippocratic oath

Crawshaw, Ralph

doi:10.1136/bmj.309.6959.952

Cited by 16 publications

(11 citation statements)

References 1 publication

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…I en undersøkelse, utført av Association of American Medical Colleges 120 år senere, fant man at bare 19 % av skolene brukte eden (5). Selv om bruken økte etter -eller snarere på grunn avden annen verdenskrig, var det sjelden den originale hippokratiske eden som ble brukt (6,7). Den originale versjonen brukes ikke ved de norske universitetene, og i en undersøkelse fra Storbritannia i 2017 var det ingen av skolene som brukte den (7).…”

Section: Historisk Kontekstunclassified

Står legeeden i veien for dødshjelp?

Blomkvist¹,

Zadig²

2018

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

er lege i spesialisering 1 ved Sykehuset Østfold. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. PIA ZADIGPia Zadig (f. 1988) er doktorgradsstipendiat og lege i spesialisering i radiologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.Det finnes gode argumenter på begge sider av dødshjelpdebatten, men det blir misvisende og for lettvint å bruke den gamle hippokratiske eden som grunnlag for en avvisning av dødshjelp.I dødshjelpdebatten blir legeeden ofte presentert som en yrkesfaglig plikt til å vaere motstander av dødshjelp. I 2012 uttale davaerende leder for Rådet for legeetikk, Trond Markestad, at dødshjelp er «i strid med den gamle hippokratiske ed» og dermed med legeetikken (1). Leder og nestleder konstaterte noen år senere at den «hippokratiske legeed forplikter legen til å ikke gi aktiv dødshjelp» (2). På spørsmål om dødshjelp burde innføres i Norge, svarte lederen for Rådet i 2015, Svein Aarseth, at «legeetikken [har] vaert helt klar siden Hippokrates' tid -og det var jo fire hundre år før Kristus -at vi skal hjelpe, lindre, trøste og behandle, men aldri skade» (3). Historisk kontekstDen første dokumenterte bruken av den hippokratiske eden var i 1508, men den ble ikke brukt seremonielt før i 1804, da den ble innlemmet i Montpellier, Frankrike (4). I en undersøkelse, utført av Association of American Medical Colleges 120 år senere, fant man at bare 19 % av skolene brukte eden (5). Selv om bruken økte etter -eller snarere på grunn avden annen verdenskrig, var det sjelden den originale hippokratiske eden som ble brukt (6, 7). Den originale versjonen brukes ikke ved de norske universitetene, og i en undersøkelse fra Storbritannia i 2017 var det ingen av skolene som brukte den (7).Og det er ikke så rart. Den originale versjonen starter med at legene sverger troskap til Apollon, Asklepios, Hygieia, Panakeia og alle andre guder og gudinner, før eden så plikter legen til å aere sine laeremestere som egne foreldre, «gi ham del i mine midler» og «regne hans avkom som mine egne brødre» (8). Deretter finner vi nokså eksplisitt at «jeg skal ikke gi noe dødelig legemiddel til noen eller gi råd om noe slikt», men også «på samme måte skal jeg heller ikke gi noen kvinne fosterdrivende middel» og «jeg skal ikke operere, ikke engang dem som lider av stein, men overlate det til dem som utfører slike handlinger» (8).En normativ lesning, uten historisk kontekst, ville tilsi at leger -utover at de sverger troskap til gresk mytologi og hedrer sine laerere som egne foreldre -bør avstå fra dødshjelp, abort og operasjoner. Istedenfor å hevde at legeetikken forplikter kirurger til enten ikke å operere eller å slutte å kalle seg leger, er de fleste enige om at eden må tolkes i sin historiske

show abstract

Section: Historisk Kontekstunclassified

Står legeeden i veien for dødshjelp?

Blomkvist¹,

Zadig²

2018

Tidsskriftet

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Some use a modernised version of the Hippocratic Oath or of the Prayer of Maimonides, others use the Declaration of Geneva (box), and others still, their own institutional oath. The process of oath taking differs: some schools ask for graduands' affirmation by signature, in others the oath is read out or students recite it together during the graduation ceremony 6 9 19. The question of how voluntary such oath taking is has not been well documented.…”

Section: Who Takes the Oath?mentioning

confidence: 99%

“…In the United Kingdom the General Medical Council has reissued its professional code and, together with the BMA, the royal colleges, and other organisations, has published a document on the “core values” of medical practice 1 2. There has been discussion of the role of oath taking at the end of medical training, and the BMA has drafted a new Hippocratic Oath on behalf of the World Medical Association (see third box) 3 4 5 6 7 8 9 10 11. The American Medical Association has this year commemorated the 150th anniversary of its 1847 Code of Ethics with an extensive debate on the relevance of oaths and codes to modern practice 12 13 14…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Swearing to care: the resurgence in medical oaths

Hurwitz¹,

Richardson

1997

BMJ

View full text Add to dashboard Cite

“…Some 98% of American 1 3 and nearly 50% of British medical students 1 4 swear some kind of oath, either on entry to medical school5 or at graduation 4. One reason why oaths are more common in America may be that American children are brought up to swear their allegiance to the flag, so the concept of affirming their beliefs is less alien than to British students.…”

mentioning

confidence: 99%