Ungdoms voldsutsatthet og foreldres landbakgrunn

Abstract

Earlier studies from the Nordic countries have shown that youth from immigrant backgrounds are more likely to be exposed to parental violence compared with non-immigrant youth. However, few studies have investigated differences on a more detailed level and analyzed the risk after parents’ country of origin. Moreover, to what extent cultural, psychosocial, stress and resource-based factors can account for a relationship between parents’ country of origin and youths’ exposure to violence has not been investigated in a Norwegian context. Therefore, we first examine the prevalence of fear of and exposure to violence among young people from different immigrant backgrounds. Then we control for various factors that can be related to country differences. We use data from the Young in Oslo survey from 2018, a school-based self-report study conducted among youth aged 16–19. In the analyses, we distinguish between youth from major immigration countries and those from other geographic regions. Overall, and in line with earlier research, we find that a higher proportion of youth with immigrant backgrounds fear violence and have been subjected to violence by someone in the family, compared to youth with two Norwegian-born parents. However, the results show large variation in the level of exposure after parents’ country of origin. In addition, the results indicate that this variation is largely related to families’ socio-economic resources, but also, to some extent, family structure (parents living together or not). Few socio-economic resources and a weak economic situation indicate a higher exposure risk for all youth, including those with Norwegian-born parents. Even after controlling for socio-economic resources, family structure and religious affiliation, there is a higher risk of violence among youth with origin from some countries and regions.

Ein stad med gjennomtrekk. Om lokale innbyggjarar si oppleving av mobilitet

“…1 Videre viser tidligere forskning at kjønn er en nøkkelfaktor for å forstå prosesser knyttet til bosted og utdanning (Stenseth & Baeck, 2021). Enkelte distriktssamfunn er dominert av arbeiderklasseyrker som er tradisjonelt mannsdominerte og forankret i en arbeidsmaskulinitet (Eriksen & Andersen, 2021). De lokale mulighetene kan derfor oppleves å vaere mer begrenset for jenter i enkelte distriktssamfunn enn hva det oppleves å vaere andre steder i landet, noe som også kan påvirke utdanningsvalg (se Baeck, 2016).…”

“…I Norge har enkelte undersøkt hvordan sosial klassebakgrunn påvirker flytting fra distriktene (Rye & Blekesaune, 2007), hvordan klassetilhørighet og sted interagerer når det gjelder ulike holdninger og praksisformer 1 Det finnes imidlertid desentraliserte og fleksible utdanningstilbud, noe som inkluderer digitale undervisningsformer, og det er et mål at det skal satses mer på denne typen utdanningstilbud fremover (Kunnskapsdepartementet, 2021). (Hjelseth & Storstad, 2011), og hvordan klassebakgrunn og sted interagerer når det gjelder distriktsungdoms utdanningsplaner og syn på fremtiden (Eriksen & Andersen, 2021). Likevel er kunnskapen om hva som skjer i skjaeringspunktet mellom sosial bakgrunn og bosted når det gjelder rekruttering til høyere utdanning svaert begrenset, og formålet med dette kapitlet er derfor å analysere denne sammenhengen mer spesifikt.…”

“…Gitt mønstrene i dette kapitlet, kan ambisjoner og utdanningsvalg tilsynelatende virke til å vaere forankret i både stedsspesifikke kontekstuelle forhold og i vertikale reproduksjonsprosesser. Dette er noe som samsvarer med tidligere forskning og kvalitative intervju med distriktsungdom og deres foreldre, der utdannings-og fremtidsplaner virker å handle om hvilke muligheter som ligger i utdanning og arbeidsliv lokalt, men samtidig påvirket av foreldrenes yrke og utdanning (Eriksen & Andersen, 2021).…”

“…Når faerre distriktsungdom med høy klassebakgrunn tar høyere utdanning enn byungdom med høy klassebakgrunn, er en mulig forklaring at distriktsungdom sikter seg mer inn mot det lokale naeringslivet og arbeiderklasseyrker som ikke fordrer høyere utdanning. Tidligere forskning har pekt på hvordan lokalt naeringsliv i en del distriktssamfunn domineres av faglaerte og ufaglaerte arbeiderklasseyrker der identiteten kan vaere forankret i en type arbeidsmaskulinitet (Eriksen & Andersen, 2021;Paulgaard, 2015). Arbeidsmarkedet kan derfor fremstå som trygt og forutsigbart, men samtidig preget av strengt kjønnede normer.…”

Arbeidsinnvandringsforskningens blindflekker – en metodologisk refleksjon

“…Barn og unge som vokser opp i ulike geografiske omgivelser kan, med andre ord, ha ulike motivasjoner bak sine utdanningsvalg rett og slett fordi virkeligheten utenfor skolebygningen ser forskjellig ut. Dette fremgår også i nyere norsk forskning som viser hvordan ungdoms fremtidsplaner kan vaere naert knyttet til deres opplevelse av tilhørighet til lokalmiljøet og de arbeidsmulighetene de ser for seg der (Eriksen & Andersen, 2021).…”