Vikten av ett nationellt professionsspråk för teori- och praktikutveckling i svensk högre utbildning

Abstract

To compile empirical research published in Swedish about instructor feedback on student written and oral production in Swedish higher education, we have conducted a systematic survey of recent publications (2010-2020) in seven Swedish academic peer-reviewed journals with educational foci. The results of this survey were surprising: during the last ten years, only two studies in Swedish investigating instructor feedback on student writing were published. We found no studies on instructor feedback on student oral production. Moreover, these studies defined the concept of feedback vaguely and used it inconsistently. Not only is the fact that there are so few studies in Swedish on feedback in higher education remarkable, but the inconsistent use of the concept also makes theoretical and pedagogical development difficult. Based on these findings and, to a degree, contrary to the current policies encouraging international publication, we argue that more research publication should also be encouraged in Swedish on Swedish higher education for higher education practitioners.

Studenters arbete med respons: förstår de vad jag menar?

“…I ett nyligen publicerat positionspapper visar dock Anna Malmbjer et al (2022) på avsaknaden av en svenskspråkig forskningsdiskurs om respons. En litteratursökning gav vid handen att det endast publicerats två artiklar i ämnet på svenska under perioden 2010-2020.…”

“…Respons definieras som "framåtsyftande återkoppling", dvs. den del av en formativ bedömning som stöttar studenten i att slutföra uppgiften och nå lärandemålen (Malmbjer et al, 2022). Den kan ges både av lärare och av andra studenter, då i form av kamratgranskning.…”

«Dere skal være enige med meg også!» Elevers administrering av gruppesamtaler i en periode med eksplisitt samtaleundervisning i norskfaget

“…Selv om elever blir plassert i mindre grupper for å samtale, er det ikke nødvendigvis slik at de bruker samtalen til samtenking i fagene. Tvert imot har gruppesamtaler blitt beskrevet som ufokuserte og ufaglige, med lav laeringsverdi (Malmbjer, 2007;Rojas-Drummond et al, 2010). Det er et tilbakevendende tema i forskningslitteraturen at laerere finner det svaert utfordrende å fremme utforskende samtale i klasserommet (Howe & Abedin, 2013).…”