I denne artikkelen undersøker jeg hvordan elever på 7. trinn administrerte gruppe­samtaler underveis i et ti uker langt undervisningsforløp med eksplisitt undervisning i samtaleferdigheter. Designet av norsktimene i denne perioden var inspirert av «Talk Lessons» fra Thinking Together-tilnærmingen (Dawes et al., 2004), som blant annet innebærer etablering av samtaleregler for å fremme utforskende gruppesamtale (eng. «exploratory talk»). Jeg analyserer samtaleadministrering i fire smågrupper ved hjelp av den konstant komparative metoden (Corbin & Strauss, 2015). Seks former for sam­taleadministrerende ytringer i materialet blir eksemplifisert og analysert med hensyn til hvilke funksjoner ytringene har i elevenes gruppesamtaler. Funnene indikerer at under­visningen stimulerte elevenes bevissthet om egen og andres samtaledeltakelse, selv om måten samtalene ble administrert på i flere tilfeller virket mekanisk. Dette tyder på at elevene var i ferd med å mestre nye kommunikative redskaper, men at disse enda ikke var fullt approprierte. Et annet funn er at gruppesamtalene var preget av et «enighets­trykk», der elevene ble opptatte av å komme raskt fram til felles svar. Dette enighets­trykket så ut til å være kontraproduktivt med tanke på at samtalereglene skulle stimulere til utforsking. Artikkelen er et bidrag til norskfagets muntlighetsdidaktikk ved at den belyser betydningen av eksplisitt samtaleundervisning. Samtidig leder også funnene til kritisk refleksjon rundt elementer ved undervisningstilnærmingen som ble prøvd ut. Nøkkelord: muntlige ferdigheter, norskfaget, mellomtrinnet, utforskende samtale, samtaleregler

Denne artikkelen undersøker hvordan et utvalg elever forhandler om mening i gruppesamtaler i norskfaget. Materialet er hentet fra en kasusstudie i en klasse der det ble gjennomført et ti-ukers undervisningsforløp med mål om å fremme elevenes samtaleferdigheter og spesifikt samtaleformen utforskende samtale (eng. exploratory talk) (Mercer & Littleton, 2007). Med et sosiokulturelt og dialogisk rammeverk, og bruk av begrepene samtaleramme (Goffman, 1974) og kontekstualiseringssignaler (Gumperz, 1982), analyseres tekstsamtaler i tre grupper mot slutten av undervisningsforløpet. Vi finner at elevene orienterer seg mot ulike samtalerammer og tar i bruk ulike interaksjonelle og innholdsmessige ressurser, slik at utforskingen blir mer sammensatt, kreativ og lekpreget enn det som ofte beskrives i teori og empiri om utforskende samtale (jf. f.eks. Mercer et al., 2019). Artikkelens formål er å belyse elevenes mangfoldige meningsforhandling, samt å diskutere ulike forståelser av hva utforskende samtale er og kan være i samtaler mellom elever. English abstract Negotiation about text and context. A study of students’ peer interaction in intended exploratory group talk This article examines how a sample of seventh-grade students (12–13 years) negotiate meaning in peer group talk in Norwegian L1 lessons. The data is collected from a single case study in one classroom, where ten lessons were conducted to promote talk skills, specifically exploratory talk (Mercer & Littleton, 2007). With a sociocultural and dialogical framework, and the concepts of frame (Goffman, 1974) and contextualisation cues (Gumperz, 1982), we analyze text discussions in three peer groups from the end of the intervention. We find that the students orient themselves towards different talk frames and use different interactional resources and knowledge references, so that their ways to shared understanding become more complex, creative, and playful than what is often described in theory and empirical data on exploratory talk (cf. Mercer et al., 2019). The purpose of the article is to shed light on the complexity of students’ meaning negotiation, as well as to discuss different notions of what exploratory talk may entail in peer groups.

Denne femte og siste NAFOL-boken er nok et viktig bidrag til kunnskapsfeltet om og for lærerutdanningene, barnehage, grunnskole og videregående skole. Boken er den siste av en antologiserie med bidrag fra NAFOL-stipendiater, alumni, førstelektorkandidater og internasjonale stipendiater. Alle bidragene er grundig vurdert gjennom blind fagfellevurdering – først abstraktene og så artiklene. Som tidligere NAFOL-bøker, inneholder boken en samling forsknings artikler om lærerutdanningsforskning som krysser nasjonale grenser, fagdisipliner, og ikke minst utdanningsnivå, fra barnehage til videregående og lærerutdanningene. Bidragene reflekterer utfordringer utdanningene møter i dagens samfunn, og viser hvordan forskning kan bygge broer av forståelser innenfor det komplekse domenet utdanningen er. Boken gir et godt innblikk i dagens lærerutdanningsforskning. Også i denne boken har vi valgt å beholde originalspråket artiklene er skrevet på, og det er med glede vi ser at flere norske forskere melder seg inn i det internasjonale forskningsmiljøet ved å skrive på engelsk. Samtidig er det viktig å ivareta det norske språket i forskningsformidlingen, og boken søker å finne en balanse mellom internasjonal og nasjonal formidling. Det er stort mangfold både i forskningstematikk og forskningsmetoder, noe som preger forskningsfeltet.  NAFOLs arbeid og bidrag til lærerutdanningsforskning er kjent langt utover Norge, og denne boken symboliserer den internasjonale dialogen om lærerutdanningsforskning som NAFOL deltar i. Boken er en unik kilde for forskere som ønsker å holde seg oppdatert om lærerutdanningsforskning som reflekterer dagens samfunn.

Hvert enkelt kapittel © den respektive forfatter 2022. Materialet i denne åpen tilgang-versjonen av publikasjonen omfattes av åndsverkloven og er utgitt under lisensen Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å remikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. Fullstendig lisenstekst kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode.no Merk at andre rettigheter, som reklamerettigheter, personvern og ideelle rettigheter, kan begrense bruken av dette materialet.Boken er fagfellevurdert i henhold til UHRs retningslinjer for vitenskapelig publisering.