Denne artikkelen presenterer en studie av hvordan norske elever konseptualiserer rasismebegrepet basert på fokusgruppeintervjuer med elever på ungdomstrinnet. Studien tar utgangspunkt i ideen om at det finnes en rekke ulike måter å definere begrepet rasisme på, og at disse ulike måtene medfører ulik forståelse av hvordan rasisme materialiseres i samfunnet. Undersøkelsen viser at de sentrale momentene i elevenes rasismebegrep er at rasisme for dem har et uklart epistemologisk grunnlag, at det har et individuelt utgangspunkt og at dagens Norge er et post-rasistisk samfunn. Denne konseptualiseringen av rasismebegrepet gjør at elevene velger å beskrive sentrale potensielt rasistiske hendelser i samtiden som ikke-rasistiske.

No abstract

Denne femte og siste NAFOL-boken er nok et viktig bidrag til kunnskapsfeltet om og for lærerutdanningene, barnehage, grunnskole og videregående skole. Boken er den siste av en antologiserie med bidrag fra NAFOL-stipendiater, alumni, førstelektorkandidater og internasjonale stipendiater. Alle bidragene er grundig vurdert gjennom blind fagfellevurdering – først abstraktene og så artiklene. Som tidligere NAFOL-bøker, inneholder boken en samling forsknings artikler om lærerutdanningsforskning som krysser nasjonale grenser, fagdisipliner, og ikke minst utdanningsnivå, fra barnehage til videregående og lærerutdanningene. Bidragene reflekterer utfordringer utdanningene møter i dagens samfunn, og viser hvordan forskning kan bygge broer av forståelser innenfor det komplekse domenet utdanningen er. Boken gir et godt innblikk i dagens lærerutdanningsforskning. Også i denne boken har vi valgt å beholde originalspråket artiklene er skrevet på, og det er med glede vi ser at flere norske forskere melder seg inn i det internasjonale forskningsmiljøet ved å skrive på engelsk. Samtidig er det viktig å ivareta det norske språket i forskningsformidlingen, og boken søker å finne en balanse mellom internasjonal og nasjonal formidling. Det er stort mangfold både i forskningstematikk og forskningsmetoder, noe som preger forskningsfeltet.  NAFOLs arbeid og bidrag til lærerutdanningsforskning er kjent langt utover Norge, og denne boken symboliserer den internasjonale dialogen om lærerutdanningsforskning som NAFOL deltar i. Boken er en unik kilde for forskere som ønsker å holde seg oppdatert om lærerutdanningsforskning som reflekterer dagens samfunn.

Hvert enkelt kapittel © den respektive forfatter 2022. Materialet i denne åpen tilgang-versjonen av publikasjonen omfattes av åndsverkloven og er utgitt under lisensen Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å remikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. Fullstendig lisenstekst kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode.no Merk at andre rettigheter, som reklamerettigheter, personvern og ideelle rettigheter, kan begrense bruken av dette materialet.Boken er fagfellevurdert i henhold til UHRs retningslinjer for vitenskapelig publisering.

Denne artikkelen undersøker hvordan norske ungdomsskoleelever forstår motivene til de som bidro til gjennomføringen av Holocaust. Denne studien er aktuell fordi LK20 fremhever kunnskap om Holocaust som et virkemiddel til å motarbeide fremtidig ekstremisme. Artikkelen baserer seg på intervjuer gjort med 41 elever i niendeklasse på fire ulike ungdomsskoler. Analysen baserer seg på teoretiske perspektiver på historisk empati og spesielt fokus rettes mot hvordan elevene i studien forholder seg de historiske aktørene. Studien viser at hovedmomentet i elevenes forståelse av Holocaust er Hitlers personlige antisemittisme, mens de i stor grad forklarer vanlige tyskeres bidrag til gjennomføringen som et resultat av frykt. Artikkelen argumenterer for at denne forståelsen synliggjør utfordringene ved den instrumentelle tilnærmingen til Holocaust som skisseres i LK20.