The migration of older people in search for improved quality of life has become an important form of human mobility, and popular retirement destinations are often highly multilingual settings. This article explores language use and social inclusion in international retirement migration through a case study of Scandinavian retirees in the Alicante province in Spain. It examines the linguistic landscape they meet, their language use and their inclusion in their new home country. Interviews with retired migrants and key local individuals show that many migrants try to learn the host country language, but that these attempts are often not very successful. As a result, they frequently use either their native language or English for everyday communication. This article elaborates on three theoretical and political notions of inclusion-assimilation, multiculturalism and civic integration-and discusses how retired migrants' language use can be interpreted in the light of these notions.

Most research on migration and language has examined labour, refugee or family migrants. International retirement migration provides a different perspective on mobility, inclusion and multilingualism. The present chapter examines language use, linguistic challenges and linguistic strategies in the context of retirement migration from Scandinavia to the Alicante province in Spain. Interviews with retired migrants and local key persons showed that retirees often found it difficult to learn the local language, but that a range of other linguistic strategies were available to them. These strategies involved using either their native language or English. Use of the native language occurred in expatriate communities and in settings where interpretation or translation was available. Intercomprehension among retirees speaking different Scandinavian languages was also observed. A final native language strategy was exit – a temporary or in some cases permanent return to the retiree’s (former) home country. The chapter summarises these observations in a typology of linguistic strategies. It also highlights a number of context-specific conditions for these strategies in the case under study – the presence of well-established expatriate communities, the association between retirement migration and tourism, and the widespread use of English as a lingua franca. Given this particular linguistic landscape, Scandinavian retirees were mostly able to manage everyday communication without knowing much Spanish. Serious language-related problems appeared in specific situations, mainly related to health and elderly care, contacts with legal authorities, certain housing-related matters, and emergencies.

No abstract

De siste 50 årene har tusenvis av nordmenn kjøpt bolig i Spania. De fleste sesongmigrerer mens noen få migrerer. Her analyseres noen sosiolingvistiske aspekter av kulturelle møter mellom nordmenn og spanjoler på 1970-tallet. Jeg fokuserer på hvordan språk ble til kulturell kapital der, hvilke språk nordmenn snakket der, og hvilke utfordringer norske organisasjoner og institusjoner møtte i Alicante. Teksten bygger på deler av min avhandling om transnasjonale norske migranter i Alicante (1965-2015).

Etnolog og professor emerita ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, Liv Emma Thorsen, har skrevet en fascinerende og omfattende bok om «dyrene som bygget byen». Den handler om dyrenes rolle i moderniseringen av Oslo. Den er historisk nok for oss som er opptatt av forholdet mellom dyr og mennesker, eller som er interesserte i aspekter av Oslos byhistorie i tiden fra 1859 til 1925.Boka er tematisk bygget opp med egne kapitler til både hover (hester), klover (kyr) og klør (fugler). Det er et godt grep som hjelper leseren inn i tekstene, som også kan leses helt uavhengig av hverandre. Dyrenes rolle i byen blir gjenstand for kulturhistoriske refleksjoner. Bildene er utrolig informative fra en tidlig fotografisk periode, og her fremkommer dokumentasjon av både moter innen kuperte hestehaler, damehatter med fjaer, samt burfugler i dannede hjem.Boka er nyskapende. Det finnes lite publisert forskning som omhandler mennesker, dyr og natur i et historisk perspektiv i Norge. Det kan virke som om en del historikere har vegret seg for å gjøre historiske studier om natur og dyr. For mye har blitt overlatt til biologer, som igjen ofte er mest opptatt av natur og dyr, og bare i mindre grad forholdet til mennesker, kanskje med unntak av historikere innen miljøhumaniora.Det er likevel ikke teoretisk nyskaping som preger verket. Dette er snarere en grunnleggende dokumentasjon, diskusjon og analyse om dyr og menneskers sameksistens og utvikling i hovedstaden i et avgrenset tidsrom. Boka er et verdifullt tilskudd til byens historie og historier om mennesker og dyrs sameksistens i en periode før bilens og kjøleskapenes inntog.Selv om det finnes noe publisert forskning, fremstår denne boka som en inspirasjonskilde. Det er en god idé å utvide historiske undersøkelser av natur og dyr, enten med fokus på naeringsveier som klippfisk, aerdun, reinsdyrkjøtt og skinn, laks og eksport av levende falkefugler, fugleskinn og utstoppede dyr, eller landskapshistorie om Norge og Norden som destinasjon for laksefiske, fjellvandringer og ekspedisjoner både før og etter storhetstiden frem til