The main objective of this qualitative research study is to demonstrate Norwegian and Turkish novice teachers' reflections on bumpy moments and which strategies they use to cope with the challenges they faced in practice. The participants of the present study are novice teachers (n=17) with a maximum of five years' teaching experiences. The logbook and interview were the main data collection tools used to reflect novice teachers' challenging moments. The data was recorded and transcribed separately in the two countries, and then the categories across the data were identified and the codes compared. The results mainly indicate that the novice teachers in both contexts are learning from their bumpy moments and using their problem-solving skills, either based on their repertoire gained during school practicum on their own strategies developed over time to find solutions to their challenging experiences.

No abstract

This article refers to a study on how the school principal engaged in the process after a school self-evaluation. The study examined how two primary schools followed up the evaluation. Although they both used the same evaluation tool, the schools' understanding and application of results differed greatly. This paper describes and discusses the post evaluation process based on Erik Johnsen's ideal leadership model (2002). It argues that formal leadership makes a difference in the use of the school evaluation for development by providing a proper context for knowledge sharing and reflection. This involves the prioritization and facilitation of individual and organisational reflection for learning, as well as transformation of knowledge through interaction across the whole school.

SammendragDenne artikkelen bygger på en studie av samarbeid mellom kulturskole og grunnskole i en bykommune i Norge, der kulturskolen som en ekstern samarbeidspartner har overtatt ansvaret for musikkundervisningen på 1.Á4. trinn i tre av kommunens barneskoler. Hensikten med studien er å utvikle ny kunnskap om ledelse av prosessuelle, kontekstuelle og strukturelle forhold som kan bidra til å videreutvikle denne type samarbeid. Bakgrunnen for samarbeidet var å heve kvaliteten i musikkundervisningen i grunnskolen, slik at elevene kunne nå fagmålene i musikk i grunnskolens laereplan. Behovet for samarbeidet begrunnes blant annet med at majoriteten av kommunens grunnskoleelever fikk musikkundervisning av laerere uten formell utdannelse i faget.Forskningspersonene er ledere som har vaert sentrale i oppstart og gjennomføring av samarbeidet. Gjennom en kvalitativ tilnaerming belyser studien utfordringer, begrensinger og muligheter i samarbeidet som foregår. Datamaterialet i studien består av dokumenter og intervjuer med fire ledere, som alle er sentrale i samarbeidet. Konklusjonen i studien er at den observerte samarbeidsformen kan beskrives som en ekstern samarbeidsmodell, der kulturskolen har en gjesterolle i grunnskolen, i form av salg og kjøp av tjenester. Dette samarbeidet fremstår innholdsmessig som baerekraftig og positivt, men som skjørt i møte med kulturelle og økonomiske barrierer. Søkeord: Samarbeid skole og grunnskole; ledelse; outsourcing av undervisning AbstractThis article is based on a study of collaboration between Schools of Music and Performing Arts and public school in a city in Norway, where the Schools of Music and Performing Arts, as an external partner has taken over responsibility for music teaching in year one to four in primary school. The purpose of this study is to develop new knowledge about management of procedural, contextual and structural factors that can contribute to further develop this type of collaboration. The reason for the collaboration between Schools of Music and Performing Arts and school was to improve the quality of music education in primary schools, so that students could reach their subjects goals due to the curriculum in music. Research subjects are leaders who have had key roles in the start-up and implementation of the collaboration. Through a qualitative approach we highlight the challenges, constraints and opportunities of the collaboration. The data in the study is comprised

Achieving equality in school–university partnerships is challenging. In this study, we examined a school–university partnership in Norway and how the partners worked together to facilitate a school-based in-service teacher training programme. For the purposes of this investigation, we used a theoretical framework specifically developed to explore cross-sectoral collaborations in general. Participants included 135 teachers (101 from an upper secondary school and 34 from a lower secondary school) who participated in and graduated from an on-site in-service teacher training programme on “mentoring and research and development” that awarded participants 15 ECTS credits upon completing the programme. We conclude that a relationship of trust is evident in the way the partners collaborated on developing a curriculum for the programme as well as the programme design throughout the implementation of the programme. We argue that the anchoring processes seem to be of great importance in encouraging internal commitment among the different partners involved. Next, we argue the importance of ‘boundary-spanning champions’ who negotiated and renegotiated the programme design based on close dialogues with the teachers. This was important not only for the internal commitment and trust obtained, but also for the successful design of a school-based programme based on both practice and theory. Keywords: school–university collaboration, partnership, school-based in-service training Tilrettelegging av skolebasert videreutdanning i partnerskapssamarbeid mellom skole og universitet Sammendrag Å oppnå likestilling i partnerskap mellom skole og universitet er utfordrende. I denne studien undersøkte vi et partnerskap mellom skole og universitet i Norge og hvordan samarbeidspartnerne jobbet sammen for å legge til rette for et skolebasert videreutdanningstilbud. Studien bygger på et teoretisk rammeverk som er spesielt utviklet for å utforske tverrsektorielt samarbeid. Studien inkluderte 135 lærere (101 fra en videregående skole og 34 fra en ungdomsskole) som alle deltok og tok eksamen i emnet «Veiledning og FOU», som ga deltakerne 15 studiepoeng. All undervisning var lagt til egen arbeidsplass. Vi konkluderer med at samarbeidet preges av et tillitsforhold som setter sitt preg på arbeidet med utvikling av læreplanen og gjennomføring av videreutdanningen. Vi argumenterer for at forankringsprosessene ser ut til å være av stor betydning for å oppmuntre til intern forpliktelse blant de involverte partnerne. Dernest argumenterer vi for viktigheten av «grensespennende mestere» (boundary-spanning champions) som forhandlet og reforhandlet studieplanen gjennom flere dialoger med lærerne. Dette var viktig ikke bare for den interne forpliktelsen og tilliten som ble oppnådd, men også for den vellykkede utformingen av en skolebasert videreutdanning basert på både praksis og teori. Nøkkelord: skole–universitetssamarbeid, partnerskap, skolebasert videreutdanning