I situasjoner hvor livet byr på utfordringer, motgang og lidelse har gode mellommenneskelige relasjoner som preges av et oppmerksomt nærvær stor betydning for hvordan vi mestrer livet. Trøsten som formidles i slike relasjoner kan få stor betydning for livsmot og håp. På lik linje kan naturen og steder som vi setter pris på, være et fristed hvor vi kan samle oss og finne trøst. Trøstens elementære betydning har vært gjenstand for filosofiske og religiøse betraktninger og har gitt opphav for litterære verk, billedkunst og musikk. I denne innledningen til temanummeret «Trøst» gir vi en kort beskrivelse av dette fenomenet. I tillegg oppsummeres temanummerets åtte bidrag, de fleste skrevet av medlemmer i forskningsgruppen Liv og Livsmot ved UiT, Norges arktiske universitet. Bidragsyterne beskriver sine erfaringer med trøst i en helsefaglig, sosialfaglig eller livsfilosofisk kontekst.

Helsesykepleieres mandat er å arbeide helsefremmende og forebyggende basert på retningslinjer for skolehelsetjenesten. Retningslinjene viser at helsedialoger i skolehelsetjenesten kan bidra til sunne helsevalg hos skoleelever. De fleste norske tenåringer rapporterer om god fysisk og psykisk helse. Likevel kan utfordringer tilknyttet ungdomsalderen, være starten på psykiske helseplager inn i voksenlivet. Behovet for trøst og støtte vil alltid være der. Hensikten med artikkelen er å belyse hvordan visuelle metoder og konkrete gjenstander kan bidra til trøst i helsesykepleiers helsedialog i skolehelsetjenesten. Artikkelen tar utgangspunkt i empiriske eksempler fra et kvalitativt doktorgradsprosjekt med 40 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Relevante empiriske eksempler av doktorgradsprosjektet ble tolket på nytt med søkelys på trøst. Funnene viste at visuelle metoder som gjenstander kan tilbys skolelever for støtte og hjelp, noe som kan bidra til trøst og mestring. Konklusjon: En god relasjon er grunnleggende i helsesykepleiers helsedialog i skolehelsetjenesten. I tillegg kan gjenstander være nyttige verktøy i dialogen og i etterkant av møtet.

Å gi trøst er en integrert del av sykepleie, og å få trøst er et grunnleggende menneskelig behov. I dette vitenskapelige essayet ser vi nærmere på hvordan fenomenet trøst kommer til uttrykk i norsk helsesykepleiepraksis. Helsesykepleiere i Norge yter ikke pleietjenester, men tilbyr helsefremmende og forebyggende helsetjenester til barn og unge mellom 0 og 20 år. Deres omsorgspraksis har blitt beskrevet som usynlig. Hensikten med artikkelen er å utforske hvordan trøst kommer til uttrykk i helsesykepleiekonsultasjoner på helsestasjon for barn og ungdom og i skolehelsetjenesten. Eksempler fra empirisk forskning er utgangspunktet for refleksjonene og tolkningen. Levinas filosofi bidrar til å forstå trøst som en respons til et annet menneskets sårbarhet. Tolkningsprosessen har vist at det å snakke med, berøre og lytte til kan være en trøst når helsesykepleieren er oppriktig og viser at hun bryr seg med sin personlige og profesjonelle tilstedeværelse.

Dette temanummeret i Nordisk Tidsskrift for Helseforskning belyser trøst som fenomen sett i et helsefaglig perspektiv. Forskningsgruppen Liv og livsmot ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse- og omsorgsfag tok initiativet til dette temanummeret i 2020, og utgivelsen ble realisert i nært samarbeid med Nordisk Tidsskrift for Helseforskning i 2023. Temanummeret består av en innledende tekst og åtte bidrag, de fleste i essayistisk form, som hovedsakelig er skrevet av forskere tilknyttet forskningsgruppen Liv og livsmot. Det at form og innhold på hvert bidrag er forskjellig gjør at både forfatterne og leserne får en ny forståelse av hvordan trøst kan komme til uttrykk i ulike kontekster. Trøstens eksistensielle betydning granskes i mellommenneskelige møter som finner sted i våre private rom, i naturen, i ulike livsfaser og i helsevesenets mange arenaer. Fenomenet trøst belyses med utgangspunkt i forfatternes livserfaringer og opplevelser som profesjonelle omsorgsgivere. Ulike filosofiske og teoretiske rammeverk sammen med resultater fra forskning rundt fenomenet trøst, gjør det tydelig hvilken betydning den har for vårt liv og livsmot. Medlemmene i forskningsgruppen Liv og livsmot vil gjerne takke sjefredaktør i Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, Jorunn Bjerkan, støtteteamet i UiTs publiseringstjeneste Septentrio Academic Publishing, og alle involverte fagredaktører og fagfeller for deres arbeid med våre bidrag.    God lesning!