Purpose -The objective of this article is to examine and conceptualise gender-related boardroom dynamics that affect how women can make contributions on corporate boards. Design/methodology/approach -Stories were collected from eight women directors about their experiences from more than 100 corporate boards. Narrative methods were used in the data analysis. Findings -Women as well as men need to understand the power game inside and outside the boardroom. Their contribution depends on the ability and willingness to make alliances with the most influential actors, to spend time on preparations, being present on the most important decision-making arenas, and to take leadership roles. Practical implications -The study has implications for theory as well as practice. Process-oriented theories should be included in studies of boards and governance, and the study showed that boardroom dynamics are not neutral to gender. Concepts and relationships are suggested that should be included in further theory development. The study has also given several practical examples and suggestions on how women can make contributions on corporate boards. Originality/value -The study has value for developing the role of women directors.

Det må ikke kopieres fra denne publikasjonen ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i "Lov om opphavsrett til åndsverk", "Lov om rett til fotografi" og "Avtale mellom staten og Vi takker også for diskusjon med FFOs arbeidsgruppe for inkludering av funksjonshemmede under Liv Arums ledelse.Vi har presentert funn og resultater underveis i Faglig Forum, som er et internt organ i AFI, og takker alle kollegene som har bidratt med kommentarer og synspunkt. Ikke minst vil vi takke AFI-kollegaer Øystein Spjelkavik og Arild H. Steen som har kommentert utkast til rapporten.Anne Grethe Solberg har vaert forfatter for kp 6. De øvrige kapitlene er skrevet av Eivind Falkum. Eventuelle feil og mangler er forfatternes ansvar.

Kjønnsbalanse i ledelse er et høyaktuelt tema både i akademia og i næringslivet. Gjennom dokumentstudier og intervjuer med HR-ledere i 23 store nasjonale og internasjonale selskaper i Norge undersøker vi hvilke kjønnsbalansetiltak som kan vise seg effektive for å inkludere kvinner i ledelse. Vår studie viser at målstyring som kjønnsbalansetiltak og bruk av rollemodeller kan gi resultater. Mens målstyring fikk feste i arbeidslivet gjennom New Public Management (NPM), kan ikke-styrte trender som det «å dele» på digitale sosiale plattformer forstås å påvirke rollemodeller for ledelse og gi nye handlingsrom for kvinner, men også kommodifiering. Når kvinners rolle i ledelse settes i spill mellom institusjonelle logikker relatert til marked og demokrati, kan utfallet påvirkes av dynamikken mellom de ulike logikkene på måter som kan analyseres ved eksisterende teori, men også på måter som kan kreve en videreutvikling av de analytiske verktøyene.

No abstract

No abstract