No abstract

No abstract

Artikkelen er diskuterende med fokus på teoretiske perspektiver som i didaktisk sammenheng kan brukes til å synliggjøre likheter og ulikheter mellom skolefag. Vi fokuserer spesielt på svake elever som trenger aktive og språkbevisste lærere. Vi tar utgangspunkt i et bevisstgjørende didaktisk metaperspektiv (literacy-perspektiv) og et fenomenologisk meningsperspektiv og argumenterer på tre ulike nivå som alle fremmer metaspråklig perspektiv og innsikt. Det første er diskursnivået. Det neste er sjangernivået. Diskursnivået og sjangernivået er nødvendige metaperspektiv i all skolefaglig læring. Til slutt en erkjennelse av læreprosessens grunnleggende perspektiv: De ulike tenkemåter, "modes of thought", som er nødvendig for læring i de to fagene. Bevissthet om de to tenkemåtene, "modes of thought" tydeliggjør likheter og forskjeller mellom norsk og matematikk.

No abstract

How do students learn two very different subjects? In order to investigate students' learning in mathematics and language 1, upper secondary school students were interviewed. Their stories, created the background for the analysis which revealed varying degrees of inclusion in the two disciplinary discourses. The students explained their learning differently. The successful ones used the disciplines' specific languages, displayed disciplinary understanding, insight and a meta-awareness. This was however, absent in the less successful students' stories. The study reveals that students' participation in a subject's discourse is crucial in order to learn the subject. As a conclusion it is argued that today's focus on basic skills may obscure rather than solve the problems for those not included in subjects' different disciplinary discourses.