Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet også for de svake elevene [Visions 2011: Teaching]

Kleve, Bodil; Penne, Sylvi

doi:10.5617/adno.1077

Cited by 5 publications

(6 citation statements)

References 2 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…However, there have been concerns raised about whether the Grunnskole manages to fulfil the goal of promoting social mobility. Social differences are rather exaggerated during the years students spend as learners in Grunnskole [7][8][9]. Reisel et al [10] state:…”

Section: The Socio-political Context For Teacher Education In Norwaymentioning

confidence: 99%

Storylines in Voices of Frustration: Implications for Mathematics Teacher Education in Changing Times

et al. 2023

View full text Add to dashboard Cite

We have interviewed becoming mathematics teachers, in the last semester of their education, asking how they experience their time as teacher students with the focus on inclusive teaching. In their forthcoming daily work, they will be responsible for arranging for inclusive teaching that addresses all the learners’ needs in mathematics. We believe the voices of future teachers are important to include in conversations about how programs prepare future mathematics teachers for the work of teaching in today’s schools and classrooms. We used storylines as a theoretical construct to discuss the socio-political aspects of mathematics teacher education through the lens of two research questions: What storylines emerged in interviews with becoming mathematics teachers in their last semester of teacher education when they talked about teaching in diverse classrooms? What implications might these storylines have on mathematics teacher education? Our analysis made us aware of three important storylines: (1) storylines about the importance of language in mathematics education; (2) storylines about the importance of accepting diverse methods when doing mathematics; and (3) storylines about issues of invisibility at play in mathematics classrooms. In this paper, we discuss the importance of creating space for discussions in teacher education about issues that may challenge inclusive practices in mathematics classrooms.

show abstract

Section: The Socio-political Context For Teacher Education In Norwaymentioning

confidence: 99%

Storylines in Voices of Frustration: Implications for Mathematics Teacher Education in Changing Times

et al. 2023

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Vi vet at dette, samt memorisering og reproduksjon av tekst, tradisjonelt har veid tungt i undervisning (Blikstad-Balas, 2013;Skjelbred, 2006;Säljö, 2010). I senere år har derimot det å vektlegge og operasjonalisere fagpersoners tenke-og vaeremåter for å finne fagrelevante tekstpraksiser fått mye oppmerksomhet (Kleve & Penne, 2012;Skaftun, Solheim & Uppstad, 2014;Skjelbred & Aamotsbakken, 2010;Traavik, Hallås & Ørvig, 2009). Kjernen i slik fagspesifikk literacy er å gjøre klart hvordan en får tilgang til samt produserer kunnskap i ulike disipliner slik at elevene ikke bare gis tilgang til et spesifikt kunnskapsfelt, men òg ser hvordan ideer, kunnskap og begrep konstrueres og medieres (Moje, 2015).…”

Section: Teoretisk Forankringunclassified

Geoliteracy i ungdomsskolen: Hvordan legger en ungdomsskolelærer til rette for lesing av grafiske representasjoner i geografi

Staurseth

2018

NJLR

View full text Add to dashboard Cite

I senere år har både norsk og internasjonal leseforskning vektlagt og operasjonalisert fagpersonens tenke-og vaeremåter for å finne fagrelevante tekstpraksiser. Et skolefag som har fått lite oppmerksomhet, er geografi. Det er vanskelig å tenke seg geografifaget uten grafiske representasjoner som kart og diagram. Denne artikkelen utforsker dette underbeskrevede fagdidaktiske området gjennom en case-studie med følgende spørsmål: Hvordan legger en ungdomsskolelaerer til rette for lesing av grafiske representasjoner i geografi i et gitt emne? Spørsmålet utforskes med empiri fra to skoletimer der åttendeklasseelever har sine første tilnaerminger til de grafiske representasjonene klimasonekart og klimadiagram. Artikkelen henter begrep fra sosialsemiotikkens visuelle grammatikk og fra leseopplaeringsteori for å synliggjøre utfordringer elevene kan ha med tekstene, samt hvordan laerer tilrettelegger for lesing av dem. Utdragene fra klasserommet viser at det både er faglige og tekstlige utfordringer ved å bruke grafiske representasjoner, og at laereren spiller en vesentlig rolle i forståelsen av disse ved å gi eksplisitt instruksjon i spesialiserte måter å lese representasjonene på gjennom deiktisk modellering, oppgavedesign som utforsker tekstene og reflekterende spørsmål.

show abstract

“…På samme måte som vi ikke skal forklare og begrunne hendelser i litteraere tekster. Vi skal tolke og prøve å forstå dem i kontekster (Kleve & Penne 2012).…”

Section: Det Didaktiske Problem: Fagligt Samspil Med Dansk Og Matematikunclassified

“…Den elevorienterede erfaringspaedagogik stammer fra 1970'ernes USA, men slog ikke mindst igennem i Skandinavien (Hetmar 1996. Malmgren 1996, Persson 2007, men er blevet kritiseret for at føre til tekstfjern, privat erfaringsudveksling (Penne & Kleve 2012, Sjöstedt 2013. Desuden stiller den angiveligt elever fra skolefremmede miljøer dårligt, fordi de erfaringer der bygges på i skolen, i praksis vil stamme fra skolenaere middelklassemiljøer (Gee 2003.…”

Section: Interdisciplinaer Didaktikunclassified

See 1 more Smart Citation

Kulturalisering og generalisering

Kaspersen¹,

Felsager²

2017

NOAD

View full text Add to dashboard Cite

Et af de vigtigste mål i gymnasieundervisningen i Danmark er at alle fag i perioder skal medvirke i en række interdisciplinære undervisningsforløb og derigennem bidrage til at eleverne udvikler en moderne dannelse på tværs af fag- og fakultetsgrænser. Det kræver at man kan identificere et dannelsesbegreb i alle fag, ikke kun i humaniora. Af styredokumenterne fremgår det at en sådan moderne dannelse er knyttet til en kombination af personlig myndighed og refleksiv videnskabelighed, eller endda et vist kendskab til videnskabsteori. En af erfaringerne er imidlertid at skolens to største fag, matematik og modersmål, ofte kun har en hjælpefunktion i det faglige samspil som henholdsvis et regne- og et skrivefag. Denne artikel beskriver og analyserer et interventionsforskningsprojekt, Kognition og Uendelighed, som blev gennemført i en række danske 1.g.-klasser hvor matematik og danskfagets litteraturdel indgik som de eneste fag. Målet var at undersøge om man kan overvinde det svælg som eksisterer mellem de to fag. Kan matematikundervisningen gøres mere kulturelt kontekstuel, og litteraturundervisningen mere kognitivt begrebslig? Midlet var en fælles begrebsbrug hentet fra den kognitive semantik, og et fælles emne, uendelighed, som samtidig er et vigtigt matematisk begreb. Konklusionen på artiklen er at det viste sig vanskeligt og ressourcekrævende at etablere et nyt dannelsesgrundlag. Det kræver mere forskning, udvikling af læremidler, kompetenceudvikling af lærerne og gennemførelse af flere udviklingsforløb. Men man kunne bevæge sig et stykke. Det fælles grundlag der blev etableret, bestod særligt i en fælles udvikling af elevernes repræsentationskompetence og i kombinationen af elevcentreret og begrebsstyret læring og didaktik i begge fag.

show abstract

Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet også for de svake elevene [Visions 2011: Teaching]

Cited by 5 publications

References 2 publications

Storylines in Voices of Frustration: Implications for Mathematics Teacher Education in Changing Times

Storylines in Voices of Frustration: Implications for Mathematics Teacher Education in Changing Times

Geoliteracy i ungdomsskolen: Hvordan legger en ungdomsskolelærer til rette for lesing av grafiske representasjoner i geografi

Kulturalisering og generalisering

Contact Info

Product

Resources

About