I denne artikkelen undersøker vi hvordan begrepene «religion» og «livssyn» brukes til å beskrive studieobjektet i de nye læreplanene fra 2020 og spør: Hvordan kan man unngå forenklede fremstillinger, og hvordan kan man la elever møte religioner og livssyn som komplekse historiske og nåtidige forhandlede fenomener? I vår lesning av læreplanene finner vi tilfeller av essensialisert språkbruk samt en videreføring av privilegerte posisjoner for kristendom (i norsk versjon) innenfor religionsbegrepet, og livssynshumanisme (i norsk versjon) for livssynsbegrepet. Dette står i et spenningsforhold til idealer om åpen utforsking av fenomenene, som også er uttrykt i planene. Vi diskuterer videre hvorfor essensialisering og priviligering av visse tradisjoner kan sees på som problematisk, og foreslår pragmatiske løsninger knyttet til teoretisering av begrepene som vi håper kan bane vei for ikke-essensialistisk og åpen utforsking av religion og livssyn i praktisk undervisning. Vi argumenterer for en utforskende tilnærming til studiet av religion og livssyn i skolen, som en strategi for å åpne opp begrepene for elevene, i tråd med intensjonen i kjerneelement 2 i nye læreplaner: utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder. Nøkkelord: KRLE, Religion og etikk, religion, livssyn, utforsking, ikke-binære livssyn, ikke-essensialistisk religionsbegrep, LK20, didaktiske ressurser, fortolkende tilnærming, RE-searchers, åpne og lukkede begreper

No abstract

No abstract

Denne vitenskapelige antologien presenterer ulike forskningsarbeider som tar for seg verdier, holdninger og kompetanseutvikling i et utdanningsperspektiv. Boken dekker et bredt spekter av fagområder, fra journalistikk og interkulturell kommunikasjon til teologi, pedagogikk og barnehage- og grunnskolelærerutdanning. Yrkesutøvelse er i dag basert på kunnskap, refleksjon og profesjonsverdier. Disse verdiene har en moralsk karakter og innebærer en forpliktelse til å sette barnet, eleven eller studenten, samt samfunnets interesser foran egne interesser. Samtidig krever samfunnet at kvaliteten i utdanningen forbedres og at studiene forbereder den enkelte på morgendagens krav. Når verdier enten danner et intensjonsgrunnlag for handling eller skaper retning for handling, vil verdiene bli et fortolkningsgrunnlag i vurderinger av våre profesjonelle handlinger. Disse handlingene og refleksjonene analyseres i antologiens 17 kapitler, skrevet av 30 bidragsytere fra akademia med lang kjennskap til praksisfeltet. Boken gir dermed leserne et dypere innblikk i sammenhengene mellom verdier, yrkesutøvelse og kvalitet i utdanningene, og vil være en viktig ressurs for forskere, undervisere, studenter og andre med interesse for denne tematikken.

Anerkjennelse i skolen (2020) av Arne Nikolaisen JordetOslo: Cappelen Damm Anmeldt av Asbjørn Hirsch   Urfolk og nasjonale minoriteter i skole og lærerutdanning (2020)av Bengt-Ove Andreassen & Torjer A. Olsen (Red.) Bergen: FagbokforlagetAnmeldt Thor-André Skrefsrud   Metacognition, worldviews and Religious Education. A Practical Guide for Teachers. (Routledge 2020)By Shirley Larkin, Rob Freathy, Jonathan Doney og Giles Freathy Anmeldt av Inge Andersland