Even though Norway is one of the Nordic countries that has been hesitant when it comes to implementing privatization policies, the influence of market-led reforms has facilitated an educational landscape where private companies increasingly serve public education. In this article, the interrelation between marketization and privatization is analysed as a process of soft privatization. Focusing on a school development project in Oslo, soft privatization is investigated in relation to how the public authorities actively facilitate private participation. This is especially related to how the framing of educational problems within a market-led context serves private interests and public-private cooperation. While arguing that marketization facilitates private-sector participation, the article also suggests that private actors reinforce the ideas that constitute the premises for their participation, thus confirming public policies. A consequence of this is not only a situation where market-led policies facilitate private-sector participation, but a situation where the two reinforce each other and where public and private actors develop mutual dependency.

.

Denne artikkelen belyser konsekvenser av markedsretting i grunnskolen i Oslo. Basert på en kvalitativ studie av hvordan kombinasjonen av politiske virkemidler som fritt skolevalg, stykkprisfinansiering, offentliggjøring av resultater og resultatstyring «virker» i ulike skolekontekster, diskuterer artikkelen hvordan negative konsekvenser av denne politikken kan forstås i lys av teorier om og forskning på rasisme. Bakgrunnen for denne tilnaermingen er funn som viser at selv om de politiske virkemidlene har vaert innført ut fra hensyn om å styrke kvalitet, forbrukermakt og et mer rettferdig utdanningssystem som ivaretar individuelle behov, bidrar politikken i praksis til å svekke etniske minoritetselevers materielle, kulturelle og politiske betingelser i skolen. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom hvordan kombinasjonen av de ovennevnte virkemidlene bidrar til å institusjonalisere et statushierarki der etniske minoritetselever får en underordnet status og svekkede opplaeringsvilkår. I denne artikkelen diskuteres det hvorvidt disse konsekvensene kan forstås som et uttrykk for strukturell rasisme. Hovedmålet med denne inngangen er å bidra med empirisk kunnskap om hvordan strukturell diskriminering langs etniske skillelinjer kan komme til uttrykk i den norske skolen og derigjennom belyse relevansen av et strukturelt perspektiv på rasisme.