This was a validation study of the Norwegian version of The Interprofessional Collaborative Competency Attainment Survey (ICCAS). ICCAS consists of 20 retrospective pre-and post-questions, where respondents rate their agreement with regard to self-assessed competencies after participating in interprofessional education courses. It has been validated across various settings. The questionnaire was translated using the back-translation technique. We investigated evidence of validity regarding content, response process, and internal structure. Data were obtained from health and social care students (n = 1440, response rate 42.8%) participating in 12 different interprofessional courses in seven education institutions in Norway using a cross-sectional design. Exploratory factor analysis indicated one retracted factor for prescores and one retracted factor for post-scores. High McDonald's omega values indicated good internal consistency. Item deletion did not improve the scale's overall consistency on pre-or post-scores. We observed higher mean post-scores than pre-scores with moderate-to-large effect sizes, indicating a positive change in self-assessed interprofessional capabilities after training. Our findings indicate that the Norwegian version of ICCAS is a valid tool that may be implemented across a wide range of interprofessional education courses. Finally, our findings support earlier recommendations that ICCAS should be analyzed at an overall level to address change in interprofessional capabilities.

No abstract

No abstract

SAMANDRAG Internasjonale studiar tydar på at sjukepleiarar sine arbeidsforhold verkar inn på pasientane sin helsestatus. I denne studien har vi utvikla ein metode for å kartlegge karakteristika ved arbeidsmiljøet, som er assosiert med kvalitet på sjukepleietenester. Metoden kan nyttast som utgangspunkt for å forbetre kvalitet ved norske medisinske sengepostar. Denne tverrsnittstudien vart utført på fire medisinske sengepostar og inkluderte 58 sjukepleiarar. Karakteristika ved arbeidsmiljøet vart målt med Ward Organisational Feature Scales (WOFS) og kvalitet på sjukepleietenester med eit skjema som måler kva grad sjukepleiarane meiner at pasientane får oppfylt sine grunnleggande behov mens dei er innlagt. Analysen resulterte i ein modell der WOFS forklarer 38,3 % av variasjonen i kvalitet på sjukepleietenester, p < 0,05. Analysen syner vidare at ei rekke ulike aspekt ved samansetning og organisering av personellressursane saman med opplevd kvalitet på kommunikasjon og samarbeid i pleiegruppa, har ein saerleg sterk assosiasjon med kvalitet på sjukepleietenester. Forventningar ein hadde til jobben på førehand, viste også ein betydeleg assosiasjon med kvalitet på sjukepleietenester. Legesamarbeid viste også assosiasjonar med kvalitet på sjukepleietenester, men her var samanhengane noko svakare. Av andre WOFS-spørsmål viste saerleg «Innreiing og utstyr for pårørande sine behov» ein samanheng med kvalitet på sjukepleietenester. Pleiepersonellet drøfta funna og var einig om at desse områda var viktige fokus for vidare forbetringsarbeid.NØKKELORD kvalitet | sjukepleietenester | sjukehus | forbetringsarbeid

Bakgrunn: Artikkelen beskriv sjukepleiarar sine erfaringar og opplevingar med rettleiing av sjukepleiarstudentar, som har delteke i tverrprofesjonell praksis i spesialisthelsetenesta i Noreg. Studien har to forskingsspørsmål: 1) Korleis erfarer sjukepleiarar rettleiing av sjukepleiarstudentar i ein tverrprofesjonell kontekst mellom legar, sjukepleiarar, legestudentar og sjukepleiestudentar? 2) Korleis opplever sjukepleiarar rolla si i tverrprofesjonelle rettleiingsmøter?Metode: Data er basert på to fokusgruppeintervju med til saman ni sjukepleiarar, og er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultat: Hovudfunna syner at hierarkisk organisering hemmar rettleiing av studentar, tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) kan vere krevjande for rettleiar og at sjukepleiarane opplevde eiga rettleiing som mangelfull. Konklusjon: Tverrprofesjonell rettleiing kan betrast ved å reflektere over hierarkiske mønster. Den samla rettleiingskompetansen i sjukepleiargruppa kan styrkast ved å bygge kultur for pedagogisk kvalitet. Det kan også betre tilfredsheita for den enkelte rettleiar.