Fokus for denne artikkelen er hvordan barnehagepersonalet kan nærme seg de barneperspektiver som nykommere i norsk språk og barnehagekontekst bringer inn i barnehagefellesskapet. Artikkelen tar utgangspunkt i en estetikk-basert undersøkelse av samspill mellom barn og barnehagepersonale som ikke har et felles talespråk. Utforskende formingsvirksomhet fungerer i artikkelen som en undersøkelsesramme for å forstå barnehagelæreren som tilrettelegger for de ordløse ytringene. Med Kristevas teorier om språk og estetikk undersøker forfatteren hvordan barnehagepersonalets oppmerksomhet mot egne kroppslige og estetiske tegn kan være en inngang til å (be)gripe og la seg berøre av barnas uartikulerte perspektiver. Gjennom eksempler illustrerer forfatteren hvordan to barnehagelæreres gryende bevissthet omkring de kollektive, affektive og fantasifulle dimensjonene i eget samspill har betydning for nykommernes deltakelse.

I denne artikkelen undersøker forfatteren potensialer og etiske utfordringer knyttet til det å skreddersy optimale undersøkelsessituasjoner i barnehageforskning. Artikkelen tar utgangspunkt i en estetikkbasert undersøkelse i tre barnehager, hvor iscenesettelse av rom og materialer var planlagt som estetisk impuls for tre ansatte og et lite utvalg barns formgivende utforsking. Forholdet forsker–deltaker undersøkes med bakgrunn i en av deltakernes uttalte frustrasjon over hvordan rammevilkårene for samspill i undersøkelsessituasjonene sto i kontrast til den barnehagehverdagen han praktiserte i. Ved å tenke med psykolingvisten Julia Kristevas teorier om den Fremmede, det semiotiske og abjeksjon utforsker artikkelforfatteren forholdet mellom deltakernes frustrasjon over de metodiske valgene og forskerens egne reaksjoner på disse. Intensjonen med artikkelen er å drøfte hvilke implikasjoner Kristevas teorier kan ha for hvordan vi forstår de etiske og affektive virkningene av forskeren som endringsagent gjennom pedagogisk forskning.

This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Inter-national (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit https://creativecommons.org/licenses/ by/4.0/deed.no logi vil jeg diskutere hvordan lek i disse kildene blir tildelt en pragmatisk instrumentell verdi og ikke bare en egenverdi. Jeg vil derfor nyansere polariseringen mellom egenverdi og instrumentell verdi, og argumentere for at denne litteraturen også bygger på en normativ pedagogisk instrumentalisme.

No abstract

Hva er god pedagogikk – i barnehagen, i skolen og i høyere utdanning? Og hvilken vei har den pedagogiske forskningen tatt etter tusenårsskiftet? Denne boken retter søkelyset mot pedagogikkens ideer og oppdrag innenfor ulike arenaer. Den diskuterer fagets endringer og utfordringer og viser fram nye tilnærmingsmåter i pedagogikk som profesjonsfag, studiefag og forskningsfag. Utgangspunktet for boken er kritikken av «den etablerte pedagogikken» ved Universitetet i Oslo på 1970-tallet. Det første alternative pedagogikkstudiet åpnet i 1971 ved Høgskolen på Lillehammer, siden fulgte andre alternativer etter. Til 50-årsjubileet har vi invitert et knippe forfattere til kritisk å diskutere utviklingstrekk og nye tilganger i pedagogikken av i dag.Boken består av 17 kapitler som spenner fra barnehagefeltet til høyere utdanning og forskning. Den retter seg mot studenter og forskere i lærerutdanningene og pedagogikk, og gir innspill til den allmenne politiske og faglige debatten om barnehage, utdanning og oppvekst.