Voksne innvandrere som tar norsk grunnskoleeksamen har teksterfaringer fra litteraere tradisjoner som kan vaere ukjente i vår sammenheng. Basert på naermere tyve enkeltintervjuer undersøker denne studien både tidligere og nåvaerende litteraere tekstpraksiser hos informanter fra Syria, Eritrea og Somalia. Ett av studiens funn er at enkelte informanter med svaert lite skolegang likevel har aktive litteraere tekstpraksiser. Imidlertid vil de fleste litteraere tekstpraksisene sannsynligvis ikke bli gjenkjent i skolesammenheng, ettersom de opptrer utenfor skolens domene og bare unntaksvis er knyttet til trykte, papirbaserte tekster, som bøker. I stedet er youtube det mest brukte mediet. Studien argumenterer for å utvide og nyfortolke fagfeltet «litteratur» gjennom å inndra litteraere tradisjoner fra andre deler av verden i større grad, samt ved å interessere seg for litteratur som praksis, inspirert av den etnografiske tradisjonen fra «New Literacy Studies».

Artikkelen undersøker hvordan tre norsklærere fortolker eller konstruerer ulike versjoner av norskfaget innenfor en spesifikk undervisningskontekst, nærmere bestemt grunnskoletilbud for voksne innvandrere. De voksne elevene har forholdsvis nylig innvandret til Norge, noe som blant annet innebærer at de fortsatt er underveis i sin språkinnlæring. Læreplan og eksamensordninger er imidlertid de samme som for ordinær grunnskole, selv om nye læreplaner, mer tilpasset voksne andrespråkbrukere, planlegges implementert i løpet av 2024. Det empiriske datamaterialet artikkelen bygger på er først og fremst verbaldata fra forskningsintervjuer med de tre norsklærerne. Analysedelen innleder med en kontekstanalyse som viser en rekke utfordringer ved lærernes undervisningsoppdrag, basert på lærernes egne beskrivelser. Den neste delen undersøker hvordan lærerne tilpasser faget gjennom tre ulike fagkonstruksjoner. Analysen viser blant annet at litterære tekster brukes og legitimeres ulikt i de tre fagkonstruksjonene. Den siste delen av artikkelen diskuterer hvordan utfordringene identifisert i analysen adresseres i forsøkslæreplanen, og argumenterer samtidig for en mer ressursorientert tilnærming til deltakernes flerspråklighet og erfaringsbakgrunn.