Artikkelen utforskar planlagde samtalar om eksistensielle spørsmål i barnehagen med fokus på kva som kjenneteiknar støttande samtalar. Materialet er student-transkripsjonar av 23 planlagde samtalar mellom ein barnehagelærar og eit barn eller ei gruppe barn (3–6 år). Utvalet for denne artikkelen er fem samtalar som blir tolka som støttande og utviklande for undringa og meiningsdanninga til barnet. Dei fem støttande samtalane blir analyserte, tolka og drøfta ut ifrå eit sosiokulturelt syn på kunnskap og læring med Vygotsky, Wertsch og Bakhtin som teoretikarar. Analysane av dei fem samtalane viser at samtalar som blir tolka som støttande også kan innehalde spenningar i forhold til foreldregruppe, samfunnsmandat og barnehagelæraren si livstolking, noko som kan vere grunnen til at fagområdet Etikk, religion og filosofi er det av 7 fagområde det blir arbeidd minst med i barnehagen. Derfor er forsking på samtalar om eksistensielle spørsmål svært relevant for arbeidet i barnehagen. Andre funn støttar tidlegare barnehageforsking på samtale. Desse viser at anerkjenning av barnet som likeverdig subjekt, intersubjektivitet i forhold til samtaletema og ein trygg kontekst for samtalen er avgjerande for den støttande og utviklande samtalen.

This article is a contribution to empirical practice research in the field of kindergarten, studying how a part of the subject area Ethics, Religions and Philosophy in the Framework Plan for Kindergartens – Content and Tasks plays out in the field of practice. In this article the concept “space” will – in addition to being a concept of different social practices that take place in kindergartens – be an expression of the space created in interaction between agents acting with different artefacts, in this case a book about birth rites connected with births in different religions. The data is established through video recording of a planned conversation between a kindergarten teacher and four children in a multicultural kindergarten. Sociocultural theory is used for the analysis of the conversation, interpreted as a trialogical process. The interactions and negotiations between children and staff create “a space of possibilities”. The preschool teacher’s use of tools seldom creates “a space of wondering” that leads to dialogue about existential questions, which was the initial purpose of the planned conversation. Religion in kindergarten is in this article understood as part of the social practice in kindergartens and in this context it belongs to the field of education, as opposed to religious practice in for example churches and mosques.

I denne artikkelen blir delar av eit kvalitativt forskingsarbeid om eksistensielle spørsmål i barnehagen presentert. Opptaka er gjort med videokamera, og fokuset er på korleis samtalen mellom born og vaksne spelar seg ut. Føremålet med denne teksten er å belyse, ved hjelp av Bakhtins dialogisme, korleis meiningsdanning og forståing av eksistensielle spørsmål kan utviklast gjennom interaksjon og forhandling i kvardagssituasjonar i barnehagen.This article presents parts of a qualitative video study on dialogues concerning existential questions, and how the existential dialogues play out between children and adults in kindergarten. Through the use of Bakhtin’s theory on dialogism I aim to illuminate how the construction of meaning and the understanding of existential questions are created through interactions and negotiations in non-formal settings in Early Childhood Education Centers.

No abstract