No abstract

No abstract

The author discusses fire as a concept, with an emphasis on traditional iron working and its links with bodily based experiences played out as material metaphors as well as mental conceptions. In East African iron using communities, iron smelting was cloaked in secrecy, seclusion and gendered sexual connotations. An elaborate use of bodily based metaphors guided the use of magic and medicines and created moral laws during periods of smelting. The article will attempt to explain how concepts of fire were related to this. Some preliminary comparisons are made between Greek, Norse and African myths and legends about smiths and their role as 'masters of fire'. Finally, by drawing on case studies based on fieldwork among Fipa and Pangwa blacksmiths and former iron smelters, the author will explore the interconnections between concepts of fire, bodily based metaphors and metal production.

Based on ethnographic fieldwork in the 1990s among the Pangwa and Fipa peoples in southwestern Tanzania, this discussion focuses on the locally constructed collective and individual perceptions of technological processes in iron smelting and how these are connected to imagination. Of particular interest is the largely neglected aspect of morality involved in the rituals surrounding iron working. It is argued that aspects of morality, as well as magic and witchcraft, explain the concerns of the people engaged in the complex technology of making iron far better than does fertility symbolism. [iron working, technology, symbolism, rituals, morality]

Kontakt: Randi Barndon, e-post: randi.barndon@uib.no Randi Barndon, Institutt for arkeologi, historie, kultur-og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen Asle Bruen Olsen , Universitetsmuseet i Bergen En grav med smedverktøy fra tidlig vikingtid på Nordheim i Sogndal. En analyse av gravgods, handlingsrekker og symbolikk Innledning Et gravfunn på gården Nordheim i Sogndal i Sogn og Fjordane ble i 2014 undersøkt av Universitetsmuseet i Bergen (Roberts 2015; Barndon mfl. i trykk). Denne graven (B17202) fra yngre jernalder er saerlig interessant med tanke på sammensetningen av gravgods og det høye antallet verktøy for arbeid med ulike typer metall. Utgravningen viste i tillegg at det var mulig å gjenkjenne flere stadier i kremerings-og gravleggingsprosessen som en tydelig strukturert handlingsrekke, og det framkom en rekke detaljer knyttet til selve håndteringen og nedleggingen av gravgodset. Gravens beliggenhet og ytre utforming skulle dessuten vise seg å vaere interessant i vurderingen av spørsmål knyttet til den dødes sosiale status. To trekullprøver tatt ut fra kremeringsmassen er radiologisk datert til sen merovingertid/tidlig vikingtid, kalibrert alder (95,4 % sannsynlighet): 715-890 e.Kr. (Beta 391017, 1210±30 BP) og 725-940 e.Kr. (Beta 391018, 1190±30 BP). De to dateringene har vide rammer, men er forenlige med den typologiske datering av gravens våpen, som består av et enegget sverd av H-typen (Petersen 1919, fig. 114; Moberg 1992) og en skjeggøks av Jan Petersens type B (Petersen 1919:38, som R559).¹ Samlet sannsynliggjør dette en tidfesting til sen overgang merovingertid/vikingtid eller tidlig vikingtid, ca. 800 e.Kr. I Sogn og Fjordane er graven på Nordheim (gnr. 11, bnr. 92) det mest innholdsrike gravfunnet med hensyn til antall og variasjon i redskapstyper knyttet til metallarbeid. Funnet består av hele 15 verktøytyper, og overgås i norsk sammenheng bare av et gravfunn fra Byggland i Morgedal i Telemark (Blindheim 1962; Stylegar 2014). Dominansen av redskaper brukt til ulike typer metallarbeid gjør at denne graven er en verdifull kilde til kunnskap om smedredskaper, smedhåndverk og jernproduksjon. I tillegg har graven verdi som en uforstyrret kontekst egnet til rekonstruksjon av begravelsesritualet. Disse trekkene ved graven på Nordheim gir et fruktbart utgangspunkt for en diskusjon om såkalte smedgraver og om grav og identitet i videre forstand.Vi begynner med en innledning om teoretiske perspektiver og tolkninger av gravskikk og gravgods. Deretter vil vi redegjøre for gravens landskapskontekst, og for hvordan