Background Norwegian public health nurses prevent diseases and promote health in children and young people aged 0–20 and their families. Public health nursing programs prepare students for their practical role and provide relevant theoretical knowledge. Objectives To gain knowledge of the literature in the Norwegian public health nursing curricula, and to examine further the nursing base in these curricula. Design An explorative and descriptive design was chosen. Sample Reading lists based on syllabus documents from the 10 higher educational institutions in Norway offering programs in public health nursing. Measurements A summative content analysis and a categorization of content from reading lists were performed. Results Numerical information on the content and categorization of reading lists shows that social science and humanities literature dominates, followed by psychology and medicine. Nursing texts, theories and philosophy comprise only a minor part of the curricula. Conclusion The paper provides valuable data on the theoretical focus in Norwegian public health nursing and raises important questions about the paucity of nursing texts in the curriculum. The imbalance in reading lists in Norway should be studied further and similar studies conducted in other countries to encourage reflection on the theoretical content of public health nursing education globally.

AimsThere is a paucity of data regarding the care and support provided by Norwegian school health services to siblings of children with complex care needs. Public health nurses are an integral part of these universal services, which focus on health promotion and disease prevention in primary and secondary schools. This study aimed to explore health promotion interventions by public health nurses for siblings in Norwegian schools and to identify regional differences.MethodsAn online national questionnaire was distributed to Norwegian public health nurses and leaders of public health nursing services (N = 487). The questions were related to how the nurses support siblings of children with complex care needs. The quantitative data were analysed using descriptive statistics. An inductive thematic analysis of free‐text comments was conducted.Ethical ApprovalThe study was approved by the Norwegian Centre for Research Data.ResultsThe majority of public health nursing leaders (67%) reported that the services in their municipality had no system to identify siblings or to provide them with routine care. However, 26% of public health nurses reported that routine support was provided to siblings. Regional differences were identified.Study LimitationsThis study included responses from 487 PHNs from all four health regions in Norway. The study design is limited and gives a brief outline of the current situation. Further data are needed to provide in‐depth knowledge.ConclusionsThis survey provides important knowledge for health authorities and professionals working with siblings, about inadequate support and regional differences in care provided to siblings by school health services.

Sammendrag av retningslinjene 1.1 Syn 1.2 Hørsel 1.3 Språk 1.4 Skjematisk oversikt over undersøkelser på ulike alderstrinn 2 Syn 2.1 Om synet 2.2 Synshemninger 2.2.1 Medfødt katarakt (grå staer) 2.2.2 Cerebral synshemning (Cerebral visual impairment (CVI)) 2.2.3 Strabisme og amblyopi 2.3 Undersøkelsesmetoder og tidspunkt for de ulike undersøkelser 2.3.1 Generelle undersøkelser av synet 2.3.2 Undersøkelse av rød refleks 2.3.3 Undersøkelse av korneal lysrefleks og tildekkingstest 2.3.4 Visusundersøkelse 2.3.5 Målrettede undersøkelser av synet 3 Hørsel 3.1 Om hørselen 3.2 Hørselshemninger 3.2.1 Forekomst av hørselshemninger 3.2.2 Behandlings-og habiliteringsmuligheter 3.3 Hvordan undersøkes barns hørsel i dag 3.4 Undersøkelsesmetoder og tidspunkt for de ulike undersøkelser 3.5 Undersøkelser av nyfødte med otoakustiske emisjoner (OAE) og automatisert hjernestammerespondsaudiometri (AABR) 3.5.1 Implementering av ny screeningsmetode 3.6 Generelle undersøkelser vedrørende hørsel 3.7 Distraksjonstest, BOEL og PAT 3.8 Undersøkelse ved bruk av audiometri 3.9 Målrettede undersøkelser vedrørende hørsel 4 Språk 4.1 Om språk og språkutvikling 4.2 Oversikt over barns språkutvikling i alderen 0-5 år 4.3 Språkvansker 4.3.1 Spesifikke språkvansker 4.3.2 Andre språkrelaterte vansker 4.4 Tidlig forebygging 4.5 Minoritetsspråklige barn 4.6 Språkundersøkelser 4.6.1 Bruk av SATS og SPRÅK 4 i forhold til minoritetsspråklige barn Metoder ved utarbeidelse av faglige retningslinjer fra sosial-og helsedirektoratet 39 5.1 Hva er faglige retningslinjer? 5.2 Hvordan bør faglige retningslinjer utarbeides? 5.3 Hvordan kan vitenskapelig kunnskap vurderes og graderes? 5.4 Metode for utarbeiding av faglige retningslinjer for syn, hørsel og språk 5.5 Sosial-og helsedirektoratets oppfølging av arbeidsgrupperapportene 5

Unge kvinner forteller om en opplevelse av sterk sjenanse ved sine første gynekologiske undersøkelser. En sjenanse som kan bære preg av ydmykelse og blottleggelse. I dette vitenskapelige essayet ser vi nærmere på betydningen av hvordan helsesykepleiere møter de unge kvinnene, og hvordan trøst som fenomen kan være relevant i disse møtene. Gjennom helsestasjon for ungdom og studenthelsetjenesten møter helsesykepleiere mange unge kvinner som ønsker spiral. For mange av disse kvinnene er det første gang de er på et gynekologisk besøk. Teksten tar utgangspunkt i førsteforfatters møter med unge kvinner som får spiral som prevensjonsmiddel, og andreforfatterens erfaringer i møter med sårbare barn og voksne. Vi ønsker å utforske hvordan helsesykepleiere kan være åpne for trøsten når vi står nært unge kvinners urørlighetssone ved spiralinnleggelse. Hensikten er ikke å gi noe klart svar, men tekstfortolkningen har vist at bevissthet og refleksjon om ivaretakelse av urørlighetssonen kan ha betydning for trøst hos unge kvinner som skal ha spiral. Slike refleksjoner kan være verdifull kunnskap for helsepersonell som gjennomfører spiralinnleggelse.

No abstract