No abstract

Da prinsessen og halve kongeriket glapp Á om skole og samfunnsintegrasjon på norsk Trude Evenshaug* Høgskolen i Sørøst-Norge, Drammen, Norge Sammendrag I 2014 bestemte det norske kronprinsparet seg for å ta barna ut av den offentlige skolen. Tronarvingen, prinsesse Ingrid Alexandra, begynte på Oslo International School, en privatskole med høy egenbetaling der undervisningen foregår på engelsk. Kronprinsparets begrunnelse for skolebyttet var at tronarvingen trengte «et grunnleggende nivå for å tenke, snakke og skrive på engelsk». Artikkelen tar utgangspunkt i en gruppe laererstudenters fortolkning av kronprinsparets skolevalg og foretar en pedagogisk historisk lesning av valget. Artikkelen gjør bruk av innsikter fra nyere transnasjonale studier i pedagogisk historie og foreslår at fortolkningen av kronprinsparets skolevalg representerer et kritisk punkt i den norske kulturelle selvforståelsen. Lesningen av kronprinsparets skolevalg identifiserer kronprinsparet som den globaliserte norske elitens skolepolitiske avantgarde. Artikkelen konkluderer med at kongefamilien igjen kan synes å gripe den norske tidsånden. Denne gangen i en bevegelse mot et samfunn der det er forskjell på folk.Nøkkelord: Pedagogisk historie; transnasjonal historiografi; kronprinsparets skolevalg; fellesskolen AbstractIn 2014, the Norwegian crown prince couple decided to take their children out of the Norwegian public school. The heir princess Ingrid Alexandra attended Oslo International School, a private school with high tuition fees and all education given in English. The justification and reason given from the royal house was that «the princess needs a basic level of thinking, speaking and writing English». The article's point of departure is the interpretation of the royal school choice in a teacher education class. The article engages newer transnational studies in curriculum history and suggests that the interpretation of the royal school choice represents a critical point in the Norwegian cultural self-understanding. The reading of the royal family's school choice identifies the crown prince couple as the globalised Norwegian elite's avantgarde in school politics. The article suggests that the royal family again seems to catch the Norwegian Zeitgeist. This time in a move towards a less egalitarian society.

No abstract