Bakgrunn: Pasientenes trygghet er et sentralt kvalitetsaspekt i palliativ omsorg. Studien undersøker sammenhengen mellom opplevd betydning av trygghet med palliativ omsorg for hjemmeboende pasienter i sen palliativ fase og deres opplevelse av trygghet med omsorgen de faktisk fikk.Metode: Totalt 60 pasienter besvarte en modifisert versjon av skjemaet «Kvalitet ur patientens perspektiv» (44 spørsmål). Spørsmålene dekker dimensjonene medisinsk-teknisk kompetanse, fysisk-tekniske forutsetninger, identitetsorientert tilnaerming samt aspektene kunnskaper, kontinuitet, koordinering/samarbeid og tilgjengelighet. Vi gjennomførte en deskriptiv analyse og Wilcoxon signed-rank test.Resultat: Pasientene rapporterte både at omsorgen hadde aller størst betydning for trygghet, og at de var «helt trygge» med omsorgen de faktisk fikk for dimensjonen medisinsk-teknisk kompetanse og for ni enkeltspørsmål innen medisinsk-teknisk kompetanse, fysisk-tekniske forutsetninger, identitetsorientert tilnaerming og koordinering/ samarbeid. Pasientene svarte at de var «ganske utrygge» på tjenestekontinuitet, symptomlindring og informasjon om prognose. Signifikante forskjeller mellom omsorgens betydning (høyest) og opplevd trygghet med mottatt omsorg (lavest) vises på flere spørsmål innen personalets medisinsk-tekniske kompetanse, kunnskaper og identitetsorientering, tjenestens kontinuitet, koordinering/samarbeid og tilgjengelighet.Konklusjon: Studien viser samsvar mellom betydningen av trygghet med palliativ omsorg og opplevelsen av trygghet med omsorgen som pasientene faktisk fikk, men den viser også at det er behov for kvalitetsforbedring innenfor alle dimensjoner og aspekter. Trygghetsaspektene som viser «ganske utrygge» og signifikante forskjeller, bør prioriteres. Disse er tjenestekontinuitet, symptomlindring og informasjon om prognose.