«Hvordan gjør dere det i andre kommuner?» Fortellinger om integreringsarbeid mellom nærhet og avstand

Sætermo, Turid Fånes

doi:10.18261/9788215042961-2021-09

“…økonomisk stønad (introduksjonsstønaden), som det trekkes i ved ugyldig fravaer (Lillevik & Tyldum, 2018). Flyktninger må i hovedregelen gjennomføre introduksjonsprogrammet i kommunen der de er blitt bosatte, og dermed fungerer programmet også som et redskap til å styre flyktningenes geografiske bosted i programperioden (Saetermo, 2021). Jamfør introduksjonsloven ( 2004) er målet med programmet «å styrke mulighetene for nykommere til å delta på arbeidsmarkedet og i samfunnet og forbedre deres økonomiske uavhengighet» ( § 1).…”

Section: En Todelt Integreringspolitikkunclassified

“…De empiriske materialet vi benytter kapittelet er hentet fra to kvalitative forskningsprosjekter vi har gjennomført, og som begge handler om integrering og tilhørighet for mennesker som har innvandret til Norge (Dyrlid, 2017Saetermo, 2021). Det ene prosjektet fokuserte på polske arbeidsinnvandrere, med arbeid, identitet og tilhørighet som overordnet tematikk.…”

Section: Metodisk Tilnaermingunclassified

Ein stad med gjennomtrekk. Om lokale innbyggjarar si oppleving av mobilitet

Villa¹

2022

Migrasjon Og Mobilitet – Handlinger, Mønstre Og Forståelser I Norsk Sammenheng

0

View full text Add to dashboard Cite

The chapter is a study of how long-standing residents perceive impacts of mobility and tourism in their local, rural community. Based on qualitative interviews over two periods, the author reveals how local inhabitants rely on historical traditions to explain an embodied familiarity with today’s tourism and mobility. There are, however, objections to the present situation and ambivalence among the interviewees, referring to what has become an abundance of visitors and newcomers in transit, or to pressure on agricultural areas. Additionally, over the years national discourses on sustainable development and protection of the natural environment have influenced local contractors’ inclination toward unlimited growth. Still, local inhabitants maintained a co-creative story of being in tourism through generations, and this seemed to be their basic thesis when navigating their ambivalence to local development.

show abstract

“…De empiriske materialet vi benytter kapittelet er hentet fra to kvalitative forskningsprosjekter vi har gjennomført, og som begge handler om integrering og tilhørighet for mennesker som har innvandret til Norge (Dyrlid, 2017Saetermo, 2021). Det ene prosjektet fokuserte på polske arbeidsinnvandrere, med arbeid, identitet og tilhørighet som overordnet tematikk.…”

Section: Metodisk Tilnaermingunclassified

Ulikhet i høyere utdanning: Betydningen av klassebakgrunn, kjønn og bosted

Zahl‐Thanem¹

2022

Migrasjon Og Mobilitet – Handlinger, Mønstre Og Forståelser I Norsk Sammenheng

0

View full text Add to dashboard Cite

The link between class origin and educational attainment have been extensively studied in numerous countries. Additionally, a growing body of research shows that place is essential for understanding educational inequalities. Rural youth have been identified as a group commonly underrepresented in higher education in several countries. However, evidence on how class origin and youths’ place of residence are intertwined in higher education participation is scarce. Based on population-wide administrative data of the Norwegian 1996-1998 birth cohorts, this chapter analyses the relationship between youths’ class origin and higher education participation along an urban-rural axis. The results confirm previous research showing that social class, gender, and place are all contributing factors affecting youths’ higher education participation. Further, the main results can be summarized as follows: (i) the relationship between class origin and higher education participation is somewhat stable along the urban-rural axis, (ii) gender inequality in higher education participation is more prominent in rural versus urban areas, disfavoring rural boys, and (iii) boys growing up in rural areas have a considerably lower probability of participating in higher education compared to their urban counterparts, even when comparing youth with the same class background. The findings suggest that place should be considered a significant factor that could affect youths’ educational careers – alongside and in combination with other well-known factors, such as class and gender.

show abstract

“…økonomisk stønad (introduksjonsstønaden), som det trekkes i ved ugyldig fravaer (Lillevik & Tyldum, 2018). Flyktninger må i hovedregelen gjennomføre introduksjonsprogrammet i kommunen der de er blitt bosatte, og dermed fungerer programmet også som et redskap til å styre flyktningenes geografiske bosted i programperioden (Saetermo, 2021). Jamfør introduksjonsloven ( 2004) er målet med programmet «å styrke mulighetene for nykommere til å delta på arbeidsmarkedet og i samfunnet og forbedre deres økonomiske uavhengighet» ( § 1).…”

Section: En Todelt Integreringspolitikkunclassified

“…De empiriske materialet vi benytter kapittelet er hentet fra to kvalitative forskningsprosjekter vi har gjennomført, og som begge handler om integrering og tilhørighet for mennesker som har innvandret til Norge (Dyrlid, 2017Saetermo, 2021). Det ene prosjektet fokuserte på polske arbeidsinnvandrere, med arbeid, identitet og tilhørighet som overordnet tematikk.…”

Section: Metodisk Tilnaermingunclassified

Hvem holder Norge rent? Renholdsbransjen og arbeidsstyrkens særtrekk – segmentert og kjønnet arbeid

Valestrand¹

2022

Migrasjon Og Mobilitet – Handlinger, Mønstre Og Forståelser I Norsk Sammenheng

1

0

View full text Add to dashboard Cite

This chapter uses administrative register data to look at who is working in the Norwegian cleaning industry. The chapter presents an overview of the industry in Norway’s three largest cities and differences in the industry’s workforces in each city. As the cleaning industry is characterized by a large proportion of migrant employees, country of origin and reason for immigration are included. The main findings are that cleaning work still is feminized and ethnic work (despite earlier research that emphasized how men are taking over), although this varies between the cities. The chapter determines that Oslo is a special case when it comes to labor market dynamics in Norway and not necessarily a front-runner. With this as a backdrop, the chapter discusses the cleaning industry workforce’s relation to Norwegian working life, precarious work, and its consequences.

show abstract

«Hvordan gjør dere det i andre kommuner?» Fortellinger om integreringsarbeid mellom nærhet og avstand

Cited by 6 publications

References 15 publications

Ein stad med gjennomtrekk. Om lokale innbyggjarar si oppleving av mobilitet

Ein stad med gjennomtrekk. Om lokale innbyggjarar si oppleving av mobilitet

Ulikhet i høyere utdanning: Betydningen av klassebakgrunn, kjønn og bosted

Hvem holder Norge rent? Renholdsbransjen og arbeidsstyrkens særtrekk – segmentert og kjønnet arbeid

Contact Info

Product

Resources

About