”Jeg har forstået den sådan, at den ikke skal forstås”  – når 6.A. læser Franz Kafka

Johansen, Martin Blok

doi:10.5617/adno.1391

Cited by 30 publications

(38 citation statements)

References 14 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Også deres utpeking av utfordrende tekster som grunnlag for handling i tråd med faglige kjerneverdier og deltakelse i fellesskapet, harmonerer med funn i studier av helt andre elevgrupper. Martin Blok Johansen (2015) fant at elevene i en dansk 6. klasse var mest opptatt av det som utfordret forståelsen deres (ibid, s. 11), og at interessen og engasjementet i klassen tapte seg da elevene etter en tids arbeid med såkalt kompleks barnelitteratur ikke lenger syntes slike tekster var originale. Ved å vise hvordan 12-åringene så lot seg engasjere av Kafka, utfordrer Johansen vår forståelse av hvilke tekster som passer til hvilke elever.…”

Section: Mulige Implikasjoner For Praksisunclassified

Litteraturfaglig praksis: Avgangselevers retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i videregående skole

Gourvennec¹

2016

NJLR

View full text Add to dashboard Cite

AbstraktI en tid der den norske skolens oppdrag og rolle for fremtiden er oppe til diskusjon og revidering (NOU 2015:8), trer den kontinuerlige forhandlingen mellom fagenes tradisjon og nye strømninger tydelig frem. Denne artikkelen søker å bidra med kunnskap om sentrale aspekt i norskfagets litteraturarbeid ved å studere hvordan avgangselever i videregående skole fremstiller det som faglig praksis. I to retrospektive gruppeintervju rekontekstualiserer elever den litteraturfaglige praksisen de har møtt i skolen og sin egen litteraturfaglige utvikling innen praksisens rammer. Artikkelen søker å besvare hvordan elevene beskriver praksisens deltakere, handlinger og ressurser, samt hvilke faglige kjerneverdier som strukturerer elevenes bilder av praksis. Studien viser at elevene peker på en spenning mellom rammer i undervisningen som leder i retning av og bort fra en form for faglig kjerne, og at de forholder seg ulikt til denne spenningen. På tross av ulike preferanser og forholdningssett, peker elevene sammen mot kombinasjonen av arbeid med utfordrende tekster over tid og med ulike arbeidsformer som situasjoner kjennetegnet av dybdeforståelse, tolkningsmangfold, kritisk tenkning og deltakelse Á situasjoner som er i tråd med bildene elevene tegner av en faglig kjerne. Artikkelen argumenterer for viktigheten av å forstå elevene som deltakere i det litteraturfaglige praksisfellesskapet.Nøkkelord: Litteraer faglighet; fagspesifikk literacy; litteraturfaglig utvikling; litteraturdidaktikk AbstractThe discussion and revision of the Norwegian school's role and mission for the future (NOU 2015:8) draws attention to the ever ongoing negotiation between tradition and trends in the disciplines. This article seeks to contribute to knowledge on central aspects of literature education within the subject of Norwegian in upper secondary school, by studying how matriculating students describe this practice. In two group interviews, these students recontextualise, retrospectively, the literary practice which they have encountered in school and their own development within the frames of this practice. The article investigates how the students describe the participants, actions and resources of the practice, and the core values that structure their descriptions of the practice. The study indicate that the students experience a tension between the different frames in teaching practice, that lead towards or away from the subject core, and that students behave differently when experiencing this tension. Despite variations in preferences and behaviour, the students are in accord in describing how a combination of work with challenging literate texts over time and with different ways of working, lead *Correspondence to: Aslaug Fodstad Gourvennec, Nasjonalt senter for leseopplaering og leseforskning, Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger, Norge.

show abstract

Section: Mulige Implikasjoner For Praksisunclassified

Litteraturfaglig praksis: Avgangselevers retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i videregående skole

Gourvennec¹

2016

NJLR

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Studien hennes viser at høytpresterende avgangselever ser på denne typen litteraturarbeid som en kjerneaktivitet i norskfaget (Gourvennec, 2016). Samtidig foreligger det undersøkelser som viser at det kan skape stor grad av engasjement også blant elever på lavere trinn (Johansen, 2015;Sønneland og Skaftun, 2017;Sønneland, 2018). De norske og skandinaviske bidragene trekker på ulike internasjonale bidrag til utforskningen av litteraturens pedagogiske verdi, oftest knyttet til innlevelse, empati, utforskning og forestillingsbygging (Langer, 2011;Nussbaum, 2010;Rosenblatt, 1995).…”

Section: Innledningunclassified

Øvelser i empati og kulturell tilgang. Avgangselevers legitimering av arbeid med eldre skjønnlitteratur i videregående opplæring.

Fodstad¹,

Mortensvik²

2018

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

Artikkelen undersøker avgangselevers legitimering av litteraturundervisningen i videregående skole samt den litterære kompetansen de har utviklet gjennom opplæringsløpet. Spørsmålet om skjønnlitteraturens plass og legitimitet i norskfaget har vært mye diskutert i fagpolitisk sammenheng siden innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Debatten har til dels vært preget av steile fronter i så vel deskriptive som normative spørsmål om skjønnlitteraturens stilling blant norskfagets andre fagkomponenter, om læreplanens føringer for utvalg av litterære tekster, og om forholdet mellom skjønnlitterær lesing og literacy-dreiningen i faget. Elevenes stemme har imidlertid vært fraværende i debatten, og i denne artikkelen søkes derfor svar på tre spørsmål: I hvilken grad mener avgangselever på studiespesialisering at arbeid med skjønnlitteratur genrelt, og klassiske kanontekster spesielt, har legitimitet i videregående opplæring? Hvilke begrunnelser har elevene for de legitimitetssvarene de gir? Og hvilken litterær kompetanse tyder svarene på at elevene har tilegnet seg gjennom opplæringen? Tilnærmingen er fenomenologisk, basert på semistrukturerte intervju av nylig avgåtte elever fra studiespesialiserende opplæring, men den inkluderer også leselogger knyttet til arbeidet med kanoniserte noveller fra realismen/naturalismen. Resultatene viser at elevene argumenterer for viktigheten av å møte den kanoniserte litteraturen i norskfaget, og at de særlig knytter legitimeringen til nye perspektiver på egen livsverden gjennom empati og historisk bevissthet, og til tekstkulturell tilgangskompetanse. I refleksjoner over tekstene demonstrerer elevene stor grad av fiksjons- og overføringskompetanse, men langt mer varierende grad av analytisk kompetanse og utholdenhet i møte med krevende tekster.Nøkkelord: litteraturdidaktikk, litterær kanon, norskfaget i videregående opplæring, litteraturfaglig legitimering, litterær kompetanse.Practicing empathy and cultural access. Upper secondary graduates’ reading, understanding and legitimization of canonized fiction.AbstractThis article examines newly graduates’ legitimizing of literature teaching in upper secondary school, and what literacy competence they have developed during their education. Fiction and poetry reading in the Norwegian L1 subject has been a highly debated policy question since the new curriculum standards were implemented in 2006, and the discussions have to a certain extent been characterized by steep fronts in as well descriptive and normative questions of literature’s position among other content parts of the L1 subject, the curriculum’s guidelines for selection of literacy texts, and the relationship between literary reading and the literacy turn in the L1 subject. However, in this debate the students’ voice has not been heard, so this article seeks to answer three questions: To what degree do graduates find that literary reading in general and specifically that of canonized texts is legitimate in upper secondary school? How do the graduates justify their legitimatizations? And, finally, what literary competence do the graduates’ answers imply they have acquired throughout their education? The approach is phenomenological, mainly based on semi-structured interviews with academic specialization graduates, but also includes reading logs from encounters with canonized short-stories from the realism/naturalism period. The results show that the graduates advocate the importance of reading canonized literature in the Norwegian L1 subject, and that their legitimatization strategies are particularly related to the literature’s potential for offering new perspectives on their own lifeworld through empathy and historical awareness, and to cultural literacy. Through their reflections on the literary texts the graduates demonstrate highly developed fiction and transfer competence, while their analytical competence and tolerance for texts that demand complex reading skills are more varying.Keywords: literature didactics, literary canon, upper secondary L1, legitimizing literature, literary competence

show abstract

“…Johansen (2015) viser hvordan sjetteklassinger responderer på å bli presentert for utfordrende tekster. Han demonstrerer hvordan elevene «gjennomskuer» et didaktisk opplegg og mister gnisten, men også hvordan interessen vekkes opp igjen når delitt improvisert og eksperimentelt -utfordres til å lese krevende tekster som ikke primaert retter seg mot barn.…”

Section: Innledningunclassified

“…Studien viderefører perspektivene til Johansen (2015) og Gourvennec (2017) og undersøker hvordan elever i en helt vanlig ungdomsskoleklasse forholder seg til åpent og åpnende arbeid med en tekst som det ikke er helt enkelt å forstå. Ungdomsskolen beskrives gjerne som preget av fallende skoleengasjement for mange elever, og en studie av motivasjonskraften i fagspesifikke problemer lagt til ungdomsskolen, kan forstås som et kritisk case (Flyvbjerg, 2016) ved å svare på om funn fra selekterte utvalg også kan gjelde i et mer gjennomsnittlig klasserom på ungdomstrinnet.…”

Section: Innledningunclassified

“…Problemet ser ut til å vaere av betydning for elevenes deltakelse i samtalene, noe som synes å understøtte orienteringen mot teksten som sentralt element i nyere litteraturdidaktisk praksis og forskning (Fjørtoft, 2014;Gourvennec, 2017;Johansen, 2015;Solbu & Hove, 2017;Skaftun & Michelsen, 2017;Blau, 2013). Funnene fra 8A kaller på ytterligere forskning og fagdidaktisk utviklingsarbeid innrettet mot å etablere og konsolidere faglige affinitetsrom i skolen, der elevene får arbeide med ordentlige problemer på en utforskende måte.…”

Section: Diskusjon Og Konklusjon: Tiltrekningskraften I Fagspesifikkeunclassified

See 1 more Smart Citation

Teksten som problem i 8A. Affinitet og tiltrekningskraft i samtaler om «Brønnen»

Sønneland

Skaftun

2017

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

Denne artikkelen utforsker hva som skjer når ungdomsskoleelever får arbeide med fagspesifikke problemer i norsk på egen hånd. Problemet elevene møter og samtaler om er novellen «Brønnen» av Roy Jacobsen, en tekst som byr på litteraturfaglige utfordringer knyttet til form og innhold. Analysen gjennomføres i to steg. I første steg rettes oppmerksomheten mot timen og alle samtalene i klasserommet som fenomenologisk helhet, for å fange opp og formidle forskernes opplevelse av stemning og engasjement blant elevene. Deretter analyseres én av samtalene mer inngående som et kritisk case for å underbygge og validere den første analysen. Analysene gjøres i lys av James Paul Gees diskursanalytiske building tasks, med særlig interesse for tilskriving av signifikans – det vi vil kalle verdsetting. Analysen viser at elevene verdsetter å samtale om fagspesifikke problemer på egen hånd, og dette diskuteres i lys av James Paul Gees og Elisabeth Hayes’ læringsteori om affinitetsrom (2012).Nøkkelord: fagspesifikke problemer, affinitetsrom, fagspesifikk literacy-praksis, litteratursamtaler AbstractThis article explores what happens when pupils in lower secondary school work with subject-specific problems in the Norwegian subject by themselves. The problem that these students encounter and talk about, is the short story “Brønnen” by Roy Jacobsen. This short story is a text that offers literary challenges relating to both style and content. The analysis is conducted in two steps. First, the attention is drawn to the classroom and to all the conversations understood as a phenomenological whole. This is done in order to capture and convey the researchers' experience of mood and engagement among the students. Second, one of the conversations, seen as a critical case, is analysed in depth for the purpose of underpinning and validating the first analysis. This analysis is conducted in the light of James Paul Gee's discourse-analytical building tasks, paying particular attention to significance. The analysis shows that students appreciate being provided with opportunities to explore subject-specific problems by themselves. James Paul Gee’s and Elisabeth Hayes’ (2012) learning theory on affinity spaces provides the backdrop for the discussion of this finding.Keywords: subject-specific problems, affinity spaces, disciplinary literacy-practice, literary conversations

show abstract

”Jeg har forstået den sådan, at den ikke skal forstås” – når 6.A. læser Franz Kafka

Cited by 30 publications

References 14 publications

Litteraturfaglig praksis: Avgangselevers retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i videregående skole

Litteraturfaglig praksis: Avgangselevers retrospektive blikk på arbeid med litterære tekster i videregående skole

Øvelser i empati og kulturell tilgang. Avgangselevers legitimering av arbeid med eldre skjønnlitteratur i videregående opplæring.

Teksten som problem i 8A. Affinitet og tiltrekningskraft i samtaler om «Brønnen»

Contact Info

Product

Resources

About