Knowledge production, reflexivity, and the use of categories in migration studies: tackling challenges in the field

Crossing borders: the intersectional marginalisation of Bulgarian Muslim trans*immigrant sex workers in Berlin

“…Contrary to the rules established by the Maastricht Treaty, which introduced the concept of EU citizenship and the right of workers and self-employed persons to work anywhere in the EU, national bordering practices such as sex work regulation take the place of and function not unlike enforceable sovereign state borders, excluding those unqualified to count as desirable working immigrants. Given that borders are enforced through sociocultural processes, bordering in these cases is enacted not only by state authorities but also in everyday, situated, and intersectional encounters at internal borders that reinforce the mutual constitution of 'us' and 'them' (Dahinden, Fischer, and Menet 2020).…”

Å studere fortellinger om integrering i en lokalsamfunnskontekst: en introduksjon til et komplekst forskningsfelt

“…De bidrar til å skape og (re)produsere kulturelle/sosiale kategorier og metaforer om likhet og forskjellighet, tilpasning og mangfold, gode / ikke gode borgere, det lokale og det nasjonale som kan kobles til etnisitet/«rase» og andre sosiale kategorier som kjønn, klasse, religion, alder osv. Slike forståelser virker med når politikk blir utformet, når tjenester for innvandrere blir praktisert, og i frivillig arbeid og nabolaget, så fortellinger «gjør» noe, på samme måte som begreper, diskurser og tolkningsrammer (Gullestad 2002;Livholts og Tamboukou 2015:39;Dahinden, Fischer og Menet 2020).…”

“…Ettersom de fleste av bidragsyterne i denne boka kan betegnes som del av den norske majoriteten, uten egen erfaring med migrasjon og det å skulle bli en del av et nytt samfunn i et nytt land, eksisterer det i disse studiene også en avstand i erfaringsgrunnlag som er større enn i de allerede nevnte studiene hvor blikket er rettet mot majoritetssamfunnet og majoritetsbefolkningens fortellinger. Denne avstanden i erfaringsgrunnlag, i kombinasjon med språkbarrierer og potensielt manglende tillit, øker risikoen for at vi som forskere ikke klarer å fange opp informantens forståelser og erfaringer godt nok, og dermed ender opp med å bruke det vi potensielt feilaktig tror vi blir fortalt til å lage nye fortellinger som informantene ikke kjenner seg igjen i. Dette er en utfordring som gjelder mye forskning på potensielt sårbare grupper, og som krever grundig metodisk og etisk refleksjon (Gunaratnam 2003;Dahinden, Fischer og Menet 2020). I noen av studiene som denne bokas kapitler baseres på, er utfordringen forsøkt håndtert ved å gjøre datainnsamling over lengre tid for å kunne etablere tillit og korrigere første-og andreinntrykk.…”

Liberal feminism and postcolonial difference: Debating headscarves in France, the Netherlands, and Germany

“…In our analysis of these debates, we join a group of scholars who highlight how immigrant-related postcolonial difference is rejected by mobilizing a narrow interpretation of gender equality (Dahinden et al, 2020;El-Tayeb, 2011;Keskinen, 2019;Mishra, 2013). Our contribution to this scholarship is to analyze the role of Western liberal feminist interlocuters in the headscarf debates that took place at the beginning of this century and to illuminate the role of such feminists in the regulation of postcolonial difference.…”