Kontemplative aktiviteter i skolen i et resonanspædagogisk perspektiv

Abstract

Igennem de seneste år har der vaeret en stigende interesse for at anvende kontemplative og mindfulness-baserede aktiviteter som yoga og meditation til børn i paedagogiske kontekster. Mens fortalerne for mindfulness-programmer i uddannelsessammenhaenge argumenterer for, at meditation kan vaere en løsning på stressede institutionshverdage, fremhaever kritikere, at disse anvisninger risikerer at føre til endnu en styringsteknologisk praksis. Med en ambition om at se ud over denne tvetydighed er formålet med denne artikel at vise og diskutere, hvordan skolepraksisser, hvor kontemplative aktiviteter er en integreret del af undervisningen, kan vaere med til at underbygge elevers relation til verden. Disse skolepraksisser analyseres med udgangspunkt i den tyske sociolog Hartmut Rosas relationelle dannelsesmetafor resonans. På baggrund af denne analyse er det artiklens ambition at vise, hvordan de udvalgte typer af skolepraksisser kan bidrage med vigtig viden til diskussionen om anvendelsen af mindfulness i uddannelsessammenhaenge.

4. Schopenhauer som litteraturlærer

“…Lese-og arbeidsmåten som fordres, er estetisk kontemplasjon, noe denne artikkelen ikke har omfanget til å utvikle videre, men heller må nøye seg med å påpeke som et potensial til videre forskning: Hvordan kan en estetisk-kontemplativ leseog arbeidsmåte se ut og fungere i praksis? For den som skulle prøve seg på en utforskning av et slikt spørsmål, kan det vaere interessant å se det i sammenheng med et fremvoksende søkelys på kontemplative aktiviteter i stressende institusjonshverdager (Kolmos, 2019). Alt i alt er muligens Schopenhauer som litteraturlaerer ikke så fremmed likevel.…”