Lærerutdannerens profesjonsforståelse En innfallsvinkel til å profesjonalisere lærerutdannerfeltet

Abstract

SammendragHva er lærerutdannerens ekspertise og mandat – og hvem avgjør det? I denne artikkelen foreslås profesjonsforståelse som en tilnærming til å kvalifisere og profesjonalisere lærerutdannerpraksis, og som et refleksjonsverktøy for å diskutere kvalitet i lærerutdanningene i det 21. århundre. Begrepet profesjonsforståelse er utviklet i et doktorgradsarbeid om musikklærere og musikklærerutdannere (Angelo, 2012a), og handler kort sagt om oppfatningen av hva utdanneren kan og skal. Dette dreier seg om kunnskap og identitet betraktet som sammenvevde størrelser, regulert av ulike typer makt. I artikkelen blir profesjonsforståelse diskutert på individuelt, kollektivt, institusjonelt og politisk nivå. I lærerutdanninger trekkes forståelsen av ekspertise og mandat i mange retninger, noe som kan henge sammen med blant annet utdanningsinstitusjonens profil, hvilke fellesskap som er av betydning for utdanneren, og om lærerutdanneren ser seg selv som for eksempel fagutøver, forsker, klasseromsekspert eller politiker. Lærerutdanningsfeltet er så langt lite formelt regulert, og det er mye opp til den enkelte lærerutdanner å bestemme hva slags kunnskapsutvikling og identitetsutvikling som lærerstudentene skal tilbys, og å avgjøre hvilke kvalitetsnormer som får gyldighet. Denne autonomien har fordeler og ulemper, og den er også truet i utdanningslandskapet. For å styrke og videreutvikle lærerutdanningene i det 21. århundre trengs det refleksjonsrammer som tar utgangspunkt i et særlig viktig aspekt i lærerutdanningene – nemlig lærerutdannerne. I denne artikkelen foreslås profesjonsforståelse som en innfallsvinkel til nettopp dét, og dermed også som et refleksjonsverktøy for å kunne diskutere kvalitet i lærerutdannerpraksisene.Nøkkelord: lærerutdanning, lærerutdannere, lærerutdannerprofesjonen, profesjonalisering, utvikling, lærerprofesjonalitet AbstractWhat expertise and mandate do teacher educators have, and who decides this? This article proposes professional understanding as an approach by which to professionalise and develop the field of teacher educators and to access the difficult topic of quality in the teacher education of the 21st century. The term professional understanding was developed in a research study of music teachers and music teacher educators (Angelo, 2012a) and concerns the perception of what educators can and should do. This concerns both knowledge and identity, which are regulated by diverse types of power. In the article, professional understanding is discussed on an individual, collective, institutional and political level, at which different mechanisms stretch perceptions in various directions. The teacher educator’s perception of his/her expertise and mandate might be affected by their institution’s profile, what collectives are significant for the educator and whether the teacher educator sees him/herself as a subject performer, researcher, classroom expert or politician. Such conditions influence his/her goals and the communities he/she wants to (or not to) be part of. The field of teacher education has little formal regulation, and individuals therefore have a great ability to decide upon their own expertise and tasks, and to judge what is seen as good or poor professional practice. This autonomy has both advantages and disadvantages. Notably, it is threatened in the educational landscape. To strengthen and develop teacher education in the 21st century, one needs frames for reflection that start with a particularly important aspect of teacher education—teacher educators. This article proposes professional understanding as an approach to strengthening teacher education, and as a tool for reflecting and discussing quality in teacher education practices.Keywords: teacher education, teacher educators, the profession of teacher edu­cators, professionalisation, development/transformation, teacher profession­alism

”Konstnären”, ”fostraren”, ”tjänstemannen” och ”rebellen”: Musiklärares dramaturgiska framträdanden kring musikundervisning, social rättvisa och demokrati

“…För att uppmärksamma och motverka hinder för social rättvisa på flera nivåer krävs reflektioner kring den musikaliska undervisningspraktiken såväl som reflektioner över undervisningens politiska och institutionella nivå, över skolpolitik och styrdokument (Frierson-Campbell, 2007). Musiklärare behöver själva kunna reflektera över de musikfilosofiska grundantaganden som verkar styrande för undervisningsspraktiken, särskilt mot bakgrund av att de senaste decenniernas utbildningspolitiska förändringar successivt inneburit en allt svagare intern professionell styrning av musikämnets innehåll (Angelo & Georgii-Hemming, 2014).…”

“…Traditioner och normer medverkar till att styra undervisningens innehåll och formandet av musiklärarrollen (Angelo & Georgii-Hemming, 2014), såväl i grundskola (Ericsson & Lindgren, 2010) som i kulturskola (Hofvander Trulsson, 2010). Lärares uppfattningar om musikämnet förutsätts även vara påverkade av etablerade samhälleliga föreställningar om musikens roll i utbildning i stort (Angelo & Georgii-Hemming, 2014;Ericsson & Lindgren, 2011). Oavsett uppenbara skillnader i undervisningsuppdrag och undervisningskontext försätter traditioner, normer och föreställningar inte bara grundskolekontexten utan också kulturskolekontexten i olika spänningsfält när det gäller föreställningar om praktiken.…”

“…I denna kursplan formuleras bland annat att musiken utgör en "viktig del i människors sociala gemenskap och kan påverka individens identitetsutveckling" (Skolverket, 2011b, s. 1). Traditioner och normer verkar dock fortfarande styra undervisningens innehåll och formandet av musiklärarrollen (Angelo & Georgii-Hemming, 2014). Flera studier ställer sig också frågande till om grundskolans ofta uppgiftsinriktade undervisningskultur verkligen utvecklar en demokratisk medvetenhet (Ericsson & Lindgren, 2010Sernhede, 2006).…”

Mellom risiko og kontroll - en studie av eksplisitte modelleringsformer i norsk grunnskolelærerutdanning

“…En mulig begrunnelse kan vaere at metoder og strategier for å utvikle muntlige ferdigheter knyttet til teoretiske analyser ikke har vaert saerlig utviklet i laererutdanningen (Angelo, 2016;Østrem, 2009, s. 372). En annen begrunnelse kan vaere at det å eksplisitt modellere slike analyser krever mye forberedelses-og samarbeidstid.…”

The hidden professionals? An interview study of higher education-based teacher educators´ professional identity

“…Teacher educators are defined as 'all those who facilitate the formal learning of student teachers and teachers, whether at the level of initial teacher education or continuing professional development' (European Commission, 2014, p. 1). The professional identities of teachers and the value attributed to the function of teacher educators are themes that have been addressed by Ulvik and Smith (2016), Angelo (2016) and Hoydalsvik (2017), among others.…”