On Education and Geographers: The Role of Cognitive Developmental Theory in Geographic Education

Abstract

The current focus on geographic ignorance within the discipline and within the mass media offers another opportunity t o reform the teaching of geography at all grade levels. Previous reforms have met with little success. We argue that current efforts will succeed only if we integrate ideas from geography, child development, and education. Programs of geographic education must link geographic content with an understanding of the nature of the learner and with the expectations and knowledge of the teacher. We illustrate this argument using the Guidelines for Geographic Education: Elementary and Secondary Schools (1984). The concept of a map is central t o the Guidelines: of 30 suggested learning outcomes for kindergarten through second grade, 13 depend upon understanding maps. We explore early map understanding by linking Piagetian developmental theory, cartographic theory, and educational practice. We discuss empirical data on the young child's (1) understanding of maps as graphic representations, (2) ability t o use a classroom map, and (3) ability t o understand the concept of geographic hierarchy. Successful reform of the geographic curriculum is possible if we match an understanding of geographic content with an appreciation of the development of logical and spatial skills in children.

The initial segment strategy: A heuristic for route selection

“…We attempted to manipulate the initial portions of routes by inserting regions and boundaries onto the map. Previous work (e.g., Bailenson et aI., 1998;Downs, Liben, & Daggs, 1988;Sadalla et aI., 1980) has shown that people tend to make route decisions on a region-by-region basis when a map is segmented into a number ofbordering areas. That is, people focus on route choices within a given region and follow the selected route until they reach the next region, where they repeat the decision-making process.…”

Barns kommunikasjon med ulike typer kart - en progressiv tilnærming til kartlesing

“…Modellen bygger på tidligere erfaringer og forskning rundt barns forutsetninger for å lese et kart (Bjerva, et al, 2008;Downs, et al, 1988;Graesli, 2007;Sigurjónsson, 2007). Kartstigen inneholder fem nivåer, og intensjonen er at barnet mestrer hvert nivå før det fortsetter videre til det neste.…”

“…Kartet vil for eksempel vise litt av veggene i en bygning, og ikke bare formen på taket. Tidligere forskning antyder at det er enklere for barn å se et område i perspektiv, enn å forestille seg hvordan det vil se ut ovenfra (Downs, et al, 1988;Robison & Spodek, 1965). Slike skråkart kan både vaere tegning eller foto.…”

“…Hvis vi ser på evnen til romforståelse spesielt, vil det vaere naturlig å anta at detaljfoto utfordrer spatiale evner i mindre grad enn det håndtegnede skråkartet, som for eksempel ikke nødvendigvis er fullkomment orientert i forhold til terrenget. Allikevel vil en viss topologisk forståelse vaere relevant (R. Downs, et al, 1988). Barna forholder seg til ett detaljfoto av gangen, men for å løse oppgaven må de forflytte seg mellom to objekter: der de er og dit de skal.…”

“…fremstilles ofte tredimensjonalt selv om de i stor grad er beregnet på voksne brukere. Barn trenger også hjelp på andre måter enn spesialisten (Downs, Liben, & Daggs, 1988), og det er ikke tilstrekkelig å bare variere målestokken på det symbolske kartet, slik det ofte gjøres i dag. Det er behov for en progressiv tilnaerming til kartlesing, som fokuserer på at barn skal kunne kommunisere med "kartet" under hele laeringsprosessen.…”