Planarbeid i trosopplæring som ressurs for menigheten?

Abstract

All congregations in the Church of Norway have to make their own local plan for Christian education, according to a National curriculum. In this article we are following six congregations in their working process, and we are asking how the congregation can learn from the process for congregational planning in general. As theoretical perspectives we use Van Gelder’s technical and cultural changes and Senge’s five disciplines of learning organizations. We see that congregations can learn different attitudes and skills. The working process develops didactic insight and competence among staff and volunteers. Developing work about core activities in the congregation is not only a systematic, technical working process. It is especially a cultural endeavor, where you have to deal with different ideas, visions and values. Keywords: Christian education, Church of Norway, developing local plan, learning congregation SammendragAlle menigheter i Den norske kirke må utvikle sin egen lokale plan for trosopplæring. Artikkelen utforsker arbeidsprosessen med lokal plan i seks menigheter og undersøker sammenhengen mellom dette planarbeidet og utviklingsarbeid i menigheten generelt. Vi bruker Van Gelders skjelning mellom tekniske og kulturelle endringer, samt Senges fem disipliner for lærende organisasjoner som teoretiske perspektiv. Menighetene lærer ulike holdninger og ferdigheter gjennom planarbeidet. Det gir didaktisk innsikt og økt kompetanse hos ansatte og frivillige. Utvikling av en plan og gjennomføring av kjerneaktiviteter i menighetens trosopplæring er mer enn en systematisk, teknisk arbeidsprosess. Utviklingsarbeidet innebærer også kulturelle utfordringer, der en må bearbeide ulike ideer, visjoner og verdier. Nøkkelord: Trosopplæring, Den norske kirke, utvikling av lokal plan for trosopplæring, lærende menighet

Taktil teologi: Om kirkerom og mangfoldige estetiske uttrykk

“…Menighetspraksis rommer rike kilder til refleksjon over sårbarhet og til å praktisere fellesskap som gir rom for sårbarhet. Trosopplaeringen er ikke en isolert del av menighetens praksis, men inngår i menighetens arbeid og kan bidra til utvikling i menigheten (Leganger-Krogstad, 2017;Birkedal & Austnaberg, 2017). I trosopplaeringen og konfirmasjonen er det et ubrukt potensial for å utvikle det som gjerne kalles anerkjennende forståelser av variasjoner i funksjonsevne.…”

Trosopplæringsplanen som kunnskapsressurs – med taus kunnskap som kilde

“…Temaet videreutvikling aktualiseres også i forskning på kunnskapsutvikling i reformen (Austnaberg 2017;Birkedal & Austnaberg 2017;Botvar et al 2015;Sandsmark & Holmqvist 2018). Denne forskninga bygger på teorier om laerende organisasjoner, praksisfellesskap og kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT), og har samarbeid og tverrfaglighet som viktige stikkord.…”