Rasebegrepets fortid og nåtid

Abstract

Institutt for kirke-, religions-og livssynsforskning sindre.bangstad@kifo.no SAMMENDRAG Det er en etablert sannhet i de fleste samfunnsvitenskapelige kretser at begrepet 'rase' er forankret i sosiale konstrukter. Like fullt synes det problematiske begrepet 'rase' med relativ regelmessighet å vende tilbake i offentlige diskurser også i en norsk og europeisk kontekst. Uavhengig av den etablerte begrepsforståelsen i samfunnsvitenskapene, har begrepets 'etterliv' og de populaere forestillinger som knytter seg til begrepet den dag i dag materielle konsekvenser for minoriteter som utsettes for prosesser av rasialisering. I denne artikkelen vil jeg se naermere på det problematiske 'rase'-begrepets historie og samtid. Dette er en teoretisk artikkel, og i det tilfeldige utvalget av litteratur er det lagt vekt på samfunnsvitenskapelig litteratur som kan bidra til å belyse problemstillingen i en norsk, europeisk og amerikansk samfunnsmessig og politisk kontekst. Det argumenteres for at utfordringene til den diskrediteringen av 'rase'-begrepet som har funnet sted i en norsk og europeisk kontekst etter nazismen, 2. verdenskrig og Holocaust, skriver seg fra det man kan karakterisere som en ny 'biologisme' , samt fra den langt mer utbredte og legitime bruken av 'rase'-begrepet i en amerikansk akademisk kontekst og litteratur -og fra enkelte anti-rasistiske strøm-ningers insistering på nødvendigheten av å opprettholde et begrep om 'rase' for at rasisme i ulike former i samtiden skal kunne anerkjennes og adresseres. Den faglitteraturen på nyrasisme og/eller kulturell rasisme som vokser frem på 1980-tallet, gir imidlertid grunn til å stille spørsmålet om ikke underliggende 'rase'-begreper i vår tid først og fremst kommer til offentlig uttrykk gjennom såkalt rasialisering av minoriteter.

‘All people living in Norway could become Norwegian’: How ordinary people blur the boundaries of nationhood

“…John did not experience such comments from his colleagues as racist, though that did not imply he would have the same experience at another time, in another space. Indeed, Norway grapples with racism, particularly as the conceptualization of nationhood is to some extent linked with the symbolic resource of skin colour and the aforementioned notion of ‘ethnic Norwegian’ (Bangstad, 2017; Vassenden, 2010).…”

8. Rom for ubehag i undervisning om rasisme i klasserommet

“…Rasisme, hets eller andre uttrykk for gruppebaserte fordommer er et tema som er forholdsvis lite problematisert i norsk skole (Børhaug, 2012;Harlap & Riese, 2014;Osler & Lindquist, 2018;Røthing, 2015). Mye av undervisningen som har tatt opp rasisme eller andre typer diskriminering, har handlet om å avdekke diskriminerende forhold og å tilrettelegge for at grupper som opplever ulike former for diskriminering, får hjelp og støtte.…”

Utdanning, rasialisering og tilhørighetens grenser

“…Nå knyttes de like gjerne til kultur, nasjonalitet og religion (Hall, 2017). Rasialiseringsprosesser kan dermed like gjerne koble elementer fra religion og kultur som fra biologi, og slik skape hierarkisering av mennesker ut fra tilskrevne, ufordelaktige og uforanderlige trekk (Bangstad, 2017).…”

“…Prosjektet undersøker hvordan rase gjøres relevant og tematiseres i norsk universitetskontekst. Fordi rasebegrepet er tabubelagt i norsk kontekst (Bangstad, 2017), tok vi i analysen utgangspunkt i begreper eller tema som man fra tidligere studier vet kan vaere såkalte «stand-ins» for rase (Hall, 2017). Nasjonalitet, kultur, etnisitet og religion er slike tema.…”