Religionskritikk i klasserommet. Fag, kritikk og ontologi i norsk skule

Abstract

Fag, kritikk og ontologi i norsk skule OsloMet -storbyuniversitetet. E-post: oystein.brekke@oslomet.no

Religions- og livssynsfaget som fagleg konglomerat

“…Den sterke posisjoneringen av det religionsvitenskapelige utenfraperspektivet de siste årene har ført til et behov for reposisjonering av innenfraperspektivet (Brekke, 2018;Eidhamar, 2019;Johnsen, 2017). Denne gangen ikke som et enerådende perspektiv i form av kristen teologi, men som et mangfoldig religiøst og livssynsmessig innenfraperspektiv og som del av et større faglig perspektivmangfold (Unstad, 2021, s. 87).…”

Et ressursperspektiv på uenighet: Analyse av kjerneelementet Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder

“…Dette er et arbeid også teologer har vaert sterkt involvert i, men det har like fullt vaert spenninger mellom teologiske og religionsvitenskapelige tilnaerminger til hvordan det samlende faget bør se ut. Spenningene ØyvInd sOltun AndreAssen Og CAmIllA stAbel JØrgensen [26] i denne kategorien har da dreid seg om hvilken fagdisiplin som bør ha (størst) definisjonsmakt over faget (Skeie, 2017), om hvorvidt religionsvitenskapelige tilnaerminger nødvendigvis fører til nøytralitet og objektivitet (Brekke 2018) og hvorvidt teologiske tilnaerminger nødvendigvis gir konfesjonell dreining (Freathy, 2018), om hva som er ideell vekting av innenfra-og utenfraperspektiv (Eidhamar, 2019) og om hvilke ressurser som finnes i de to disiplinene til å virkeliggjøre slike innenfra-og utenfraperspektiv.…”

“…I tillegg kan også bildet av skolen som konsument av akademisk produsert kunnskap kompliseres og utfordres. Både Øystein Brekke (2018) og Geir Skeie (2015) peker på at skolekontekster har noen helt unike saertrekk sammenlignet med akademiske kontekster. Dette umuliggjør, ifølge Brekke og Skeie, et én-tilén-forhold mellom kunnskap som produseres i for eksempel religionsvitenskap, og de kunnskaper som trengs i skolen, og det bygger opp under bildet av laererutdanning som langt på veg et selvstendig akademisk felt.…”

“…Alle disse tre kategoriene av faglige spenninger tematiserer spørsmål om fagontologi, altså spørsmål om hvilke perspektiv og virkelighetsforståelser som får (eller ikke får) status som gyldige og relevante for faget (Brekke, 2018). Religionsvitere og teologer har i Norge posisjonert seg mer og mindre eksplisitt i forhold til alle disse tre kategoriene av spenninger.…”

“…I 2020 fant Nils Hallvard Korsvoll (2020) at den nye laereplanens omstrukturering og begrepsapparat nettopp representerte en dreining mot en mer religionsvitenskapelig tilnaerming til faget. Andre (Brekke 2018, Bernd Krupka 2017, Skeie 2017og Knut Aukland 2021) argumenterer for at faget bør vaere åpent for en rekke ulike perspektiver og disipliner. 3 Lars Laird Iversens begrep uenighetsfellesskap er relevant for det mangfoldet som denne siste gruppa åpner for.…”