“…) tillempes til en norsk skolekontekst, har blitt undersøkt med utgangspunkt i konsepter som kompetanse/danning (Mausethagen, 2013) og selvregulering (Riese et al, 2020), men også med en bredere orientering, for eksempel mot elevsyn (Hilt et al, 2019) og laererroller (Mølstad & Prøitz, 2019). Disse prosessene er også et sentralt interessefelt i tekstanalytisk anlagte studier med en mer allmenn innretning, for eksempel mot innflytelsen som New Public Management utøver i norsk utdanningspolitikk (Helgøy & Homme, 2016), mot implementeringen av OECDs målsetting om å vektlegge emosjonelle og sosiale ferdigheter (Restad & Mølstad, 2020), eller mot kunnskapsbasen som har blitt valgt som utgangspunkt for de siste tiårenes skolereformer (Baek et al, 2018). Holdningene som inntas overfor innflytelsen utenfra, er ofte kritiske og ikke sjelden avvisende, for eksempel i diskusjonen av uttrykk som kompetanse (Willbergh, 2015) og dybdelaering (Melby-Lervåg, 2019).…”