Solberg-regjeringens forslag til reformerpå diskrimineringsfeltet:

Hellum, Anne; Strand, Vibeke Blaker

doi:10.18261/issn.2387-4546-2017-01-02

Cited by 3 publications

(2 citation statements)

References 0 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Order By: Relevance

“…The low-threshold enforcement and monitoring system of the Ombud and the Tribunal entails significant limitations, however. 3 For instance, very few discrimination cases have been taken to court (see Norges offentlige utredninger, 2011; see also Hellum and Blaker Strand, 2017;Ketscher, 2019). Despite recent amendments to strengthen low-threshold enforcement (see Holst, 2020), Norway's ambitious equality and anti-discrimination legislation has mainly functioned as a symbolic legal statement.…”

Section: Equality Legislationmentioning

confidence: 99%

Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region

Larsen¹,

Moss²,

Skjelsbæk³

2021

View full text Add to dashboard Cite

This book explores how gender equality, a central part of the Nordic imaginary, is used in the political communication of Nordic states. The analyses presented move beyond conventional images and discourses of Nordic gender-and women-friendliness by critically investigating how and to what extent gender equality serves nation-branding in the Nordic region.Nation-branding is an unescapable part of globalisation, which is a market-oriented process dominated by the West and predicated on the creation of winners and losers. Hence, efforts to strengthen the national brand or reputation of specific Nordic countries with the aid of gender equality as a political and symbolic value inevitably help to reinforce already established global hierarchies where the Nordics play the role of moral superpower. This book comprises scholars from various fields of specialisation, and provides evidence and understanding for the growing interaction between gender-equality policies and nation-branding in all five Nordic countries. It does so by exploring a variety of policy fields and issues including women's rights, foreign policy, rape and legislation, female quotas and business policies, in addition to the index industry. The rise of the global indexes has reproduced forceful images of the Nordic countries as frontrunners of gender equality, which indeed help the Nordic countries to further position themselves as 'best at being good'. This book will be of great interest to students and scholars of Nordic gender equality in political science, sociology, law, criminology, political psychology and history, as well as those interested in nation-branding, Nordic studies and exceptionalism.

show abstract

Section: Equality Legislationmentioning

confidence: 99%

Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region

Larsen¹,

Moss²,

Skjelsbæk³

2021

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…48 The Norwegian anti-discrimination system, on the other hand, is far more potent than the Danish system, and enjoys cross-political support for its work. While the decision to remove the case-deciding abilities of the Ombud has been criticised, 49 the system remains considerably more developed than its Danish counterpart, both in terms of available resources and staffing, and in terms of the quality of its decisions. This difference is particularly apparent in the tendency of the Norwegian system to act as a 'court-like' entity, developing procedures, principles of interpretation, and standards of proof that closely resemble that of the formal court system.…”

mentioning

confidence: 99%

Governing Religion and Gender in Anti-Discrimination Laws in Norway and Denmark

Kühle¹,

Årsheim²

2020

OLR

View full text Add to dashboard Cite

This article examines the decisions on religious and gender discrimination handed down by two quasi-judicial monitoring bodies in Denmark and Norway, mapping similarities and differences between the two bodies. While the monitoring bodies tend to arrive at similar results, their modes of reasoning and understanding of what constitutes 'religion' for legal purposes differ considerably. Looking in particular at the decisions on religious headgear and handshaking, the article suggests that these differences may be due to a range of different factors, from the legal framework on anti-discrimination in the two countries, to the staffing of the monitoring bodies, and the financial support available for their work.

show abstract

Håndhevingslabyrinten

Strand¹,

Hellum²

2022

NNT

View full text Add to dashboard Cite

Likestillings-og diskrimineringslovgivningen har vaert i støpeskjeen i en årrekke. Et foreløpig sluttpunkt i strømmen av reformer ble satt i juni 2017. Da vedtok Stortinget to nye lover som har som formål å forenkle og effektivisere vernet mot diskriminering og trakassering. Fire år har nå gått siden lovene trådte i kraft. Mye tyder på at reformen, som innførte skriftlig klagebehandling, har gjort det vanskeligere for enkeltpersoner å få håndhevet saker om diskriminering. Et tegn på dette er den høye andelen saker som av ulike grunner blir avvist, henlagt eller avsluttet uten avgjørelse i Diskrimineringsnemnda. Håndhevingsapparatet er ikke lenger et lavterskeltilbud, men et høyterskeltilbud der klagerne, for å nå frem, trenger profesjonell rettshjelp. I praksis innebaerer dette et svekket diskrimineringsvern.Likestillings-og diskrimineringsloven av 2017 samler vernet for alle grupper i én felles lov. Loven erstatter, viderefører og videreutvikler eldre likestillings-og diskrimineringslovgivning. Den forbyr diskriminering og trakassering på grunn av «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene.» Diskrimineringsombudsloven av 2017 har som intensjon å bidra til en enklere, raskere og mer effektiv håndheving av vernet. Den opprettet en ny Diskrimineringsnemnd som, innen rammen av en stram én-instans håndhevingsstruktur, på visse vilkår, ble gitt kompetanse til å tilkjenne oppreisning og erstatning til personer utsatt for diskriminering og trakassering. Solberg-regjeringens håndhevingsreform var et svar på langvarig kritikk av den store avstanden mellom et stadig sterkere materielt vern og et svakt håndhevings-og sanksjonsapparat. Mens individvernets innhold og omfang hadde blitt utvidet og styrket gjennom en rekke reformer, ble reguleringen av kompetansen til håndhevingsapparatet stående på stedet hvil. Diskrimineringsvernet ble av denne grunn omtalt som en «Rolls Royce med folkevognmotor» (Hellum og Hernes 2013). Likestillingsutvalget, ledet av professor Hege Skjeie, foreslo i 2011/2012 at håndhevingsorganet burde gis kompetanse til å tilkjenne oppreisning til personer utsatt for diskriminering, trakassering eller seksuell trakassering. 1 Forslaget ble i 2013 skrinlagt av Stoltenberg-regjeringen, men ble videreført gjennom Solberg-regjeringens håndhevingsreform. Dette utgjorde en styrking isolert sett, men andre grep som ble tatt i den samme reformen harsom vi skal seført til nye utfordringer.

show abstract

Solberg-regjeringens forslag til reformerpå diskrimineringsfeltet:

Cited by 3 publications

References 0 publications

Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region

Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region

Governing Religion and Gender in Anti-Discrimination Laws in Norway and Denmark

Håndhevingslabyrinten

Contact Info

Product

Resources

About