Arkivformidling bør framdyrkes, ikke forbys! Mot-motmaele mot Maria Press I sitt motmaele til mitt kapittel i boka Formidling for framtida -tanker om arkiv klarer Maria Press ikke helt å bestemme seg for hvem hun argumenterer mot. Er det meg? Redaktørene og forfatterne av nevnte bok, som alle drister seg til å interessere seg for arkivformidling uten å tilhøre den eksklusive foreningen Press selv tilhører -«vi formidlere»? Eller paragrafryttere som kan få vann på mølla av mine farlige påstander?Jeg kan rydde én usikkerhet av veien med én gang. Jeg stemmer imot å forby arkivformidling -og jeg har aldri foreslått det. Tvert imot skriver jeg i at formidling er en god ting, og at det fra ett perspektiv er vanskelig å se det som prinsipielt adskilt fra arkivbeskrivelse -en av arkivarens tradisjonelle kjerneoppgaver.Jeg skriver også at man kan argumentere for at det er et spenningsforhold mellom arkivformidling og tradisjonelle arkivaroppgaver, dersom man legger en annen arkivforståelse til grunn. I innledningen til sitt motmaele finner Press denne konklusjonen -at synet på arkivformidling dels avhenger av synet på arkiv -merkelig. Først mot slutten får vi vite hva som er galt med den: Den er feil, arkivformidling er hverken i konflikt med systemorientert eller samfunnsorientert arkivistikk. Mye mer får vi ikke vite, for Press imøtegår i liten grad kapittelet mitt på dets egne premisser. Men om det er uklart hva som er merkelig med min konklusjon, levner Press ingen tvil om hvorfor det ender galt. Det er fordi jeg roter og blander sammen ulike begreper. I dette tilsvaret vil jeg utdype en del av begrepene jeg bruker.