Treningsutløst rabdomyolyse – en ny tendens?

He contributed to the design, data collection, analysis and interpretation, literature search, drafting and revision of the manuscript and has approved the submitted version. Kiarash Tazmini (born 1976), research fellow. The author has completed the ICMJE form and reports no conflicts of interest. CHRISTOFFER SCHREINER Department of Medicine Diakonhjemmet HospitalHe contributed to the design, data collection, obtaining consent, data interpretation, literature search, drafting and revision of the manuscript and has approved the submitted version. Christoffer Schreiner (born 1985), specialty registrar in internal medicine, and assistant professor. The author has completed the ICMJE form and reports no conflicts of interest. SIDSEL BRUSERUD Department of Medicine Diakonhjemmet HospitalShe contributed to revision of the manuscript and has approved the submitted version. Sidsel Bruserud (born 1980), specialty registrar in internal medicine. The author has completed the ICMJE form and reports no conflicts of interest. TRULS RAASTAD Department of Physical PerformanceNorwegian School of Sport Sciences He contributed to revision of the manuscript and has approved the submitted version. Truls Raastad (born 1968), professor of sports physiology and specialist in sports nutrition, muscle physiology and strength training. The author has completed the ICMJE form and reports no conflicts of interest.

“…The incidence of exercise-induced rhabdomyolysis has been increasing in Norway in recent years, with an estimated hospitalisation rate of 4.6/100 000 inhabitants (2,3).…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 99%

Treningsindusert rabdomyolyse – en pasientserie

Tazmini¹,

Schreiner²,

Bruserud³

et al. 2017

“…Nylig er det dokumentert økt forekomst av rabdomyolyse etter trening i Norge (18)(19)(20). Årsaken synes å vaere økt popularitet av svaert intensive former for trening.…”

Section: Rabdomyolyseunclassified

“…Men det bør understrekes at selv ikke ekstrem grad av stølhet betyr at man har rabdomyolyse. Myoglobinuri er derimot et sikkert tegn på muskelskader, men ikke nødvendigvis et mål på tilstandens alvorlighetsgrad (19,24).…”

Section: +unclassified

Muskelstølhet og rabdomyolyse

Paulsen¹,

Benestad²

2019

Olympiatoppen Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Gøran Paulsen har doktorgrad i idrettsfysiologi og er fysioterapeut og fagansvarlig for kraft/styrke i Olympiatoppen. Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. HAAKON BREIEN BENESTAD Seksjon for anatomi Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Haakon Breien Benestad er lege og professor emeritus. Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

“…Artiklene i dette nummer av Tidsskriftet viser at behandlingen er mer relatert til behandlende lege og avdeling enn til alvorlighetsgrad (1,2). Teoretisk er stor diurese og alkalisk urin viktig for å unngå direkte toksisk virkning av myoglobin på nyretubuli (9).…”

unclassified

“…Fardal & Gøransson ved Stavanger universitetssjukehus lanserer myoglobinuri som et mulig mål å styre behandlingen etter, og de etterlyser kliniske studier der man har vurdert denne metoden (2). I en retrospektiv studie hadde myoglobinuri lav sensitivitet for rabdomyolyse (11).…”

unclassified

Treningsindusert rabdomyolyse

Kolstad¹,

Solbu²

2016

LederTreningsindusert rabdomyolyse 1504 Stadig flere rapporter viser økende forekomst av rabdomyolyse utløst av trening. Er det farlig å ta seg en «rabdoøkt»?I dette nummer av Tidsskriftet rapporterer Christian Aalborg og medarbeidere fra Akershus universitetssykehus (1) og Hilde Fardal & Lasse G. Gøransson fra Stavanger universitetssjukehus (2) om økt forekomst av treningsutløst rabdomyolyse. Tallene er overbevisende. Noe av den økte forekomsten kan skyldes økt oppmerksomhet om tilstanden i mediene. Dette gir en lavere terskel for å kontakte lege ved muskelsmerter etter trening og bidrar ikke minst til at legene oftere tar i bruk laboratorieprøver for diagnostisk avklaring. I aktive treningsmiljøer vet mange hva rabdomyolyse er, og begrep som «rabdoøkt» blir brukt om harde treningstimer. Flere rapporterte tilfeller, sammen med kunnskap om endrede vaner for fysisk aktivitet i befolkningen, gir oss grunn til å tro at økningen er reell. I dagliglivet er vi mindre aktive enn tidligere, mens organisert trening er like vanlig som før (3). I tillegg er det vanligere å drive styrketrening med vekt på eksentriske øvelser og mange repetisjoner.Definisjonen av rabdomyolyse varierer mye, fra beskjedne kreatinkinaseverdier (CK-verdier) på fem ganger øvre referanseområde til grenseverdier på hele 10 000 IE/l. Det gjør det vanskelig å sammenligne forekomster og å omtale utviklingen.Grunnlaget for behandlingsanbefalinger er retrospektive studier av skadede i forbindelse med naturkatastrofer og krig (4). En CK-verdi over 5 000 IE/l angis da gjerne som behandlingstrengende rabdomyolyse, og viktigheten av tidlig, aggressiv vaeskebehandling presiseres (5). Samtidig antyder resultatene fra Akershus universitetssykehus (1) at faren for nyresvikt er lavere ved treningsindusert rabdomyolyse enn ved andre former for tilstanden. Dette er også vist i store retrospektive materialer (6). I en studie med 203 frivillige som utførte 50 maksimalt eksentriske repetisjoner av albuefleksjon, hadde 51 serum-CK på over 10 000 IE/l på dag 4. Ingen fikk biokjemiske tegn til fall i nyrefunksjon (7). Dermed blir trolig mange med trening som årsak overbehandlet. CK-verdien alene kan dessuten ikke brukes for å bestemme hvilke pasienter som står i fare for å utvikle akutt nyreskade (8). Andre mål, som serum-myoglobin og urinstiks med tanke på myoglobinuri, er heller ikke spesifikke (8).Vi har altså få verktøy for å identifisere hvilke pasienter som skal ha behandling. I praksis er det den enkelte klinikers bedømmelse basert på CK-verdi, hydreringsgrad, elektrolyttavvik, stølhet og hevelse i muskulatur og myoglobinuri som må legges til grunn for vurderingen.Hva sykehusbehandling bør innebaere, er også omdiskutert. Artiklene i dette nummer av Tidsskriftet viser at behandlingen er mer relatert til behandlende lege og avdeling enn til alvorlighetsgrad (1, 2). Teoretisk er stor diurese og alkalisk urin viktig for å unngå direkte toksisk virkning av myoglobin på nyretubuli (9). Bruk av natriumbikarbonat for å alkalisere urinen har i de få studiene som foreli...