Under lupen - Praksislæreres observasjonspraksis i barnehagen

Abstract

Sammendrag: Artikkelen presenterer resultater fra en studie om praksislaereres doxa. Gjennom en Mixed Methods-studie gis innsikt i hvordan barnehagelaerere (praksislaerere) snakker om hvordan, når og hvorfor de observerer. Analyse av praksislaereres italesettelser gir innsikt i diskursive vilkår praksisstudier gir for studenters laering om observasjon. Studien indikerer et brudd mellom barnehagelaererutdanningens mål og undervisning og praksislaerernes bruk av og begrunnelser for observasjon. Studien viser at barnehagelaerere oppgir samspill barnbarn og språk som hovedfokus i observasjonsarbeidet, mens barns medvirkning ikke oppgis som fokus. Videre viser studien at praksislaerere i svaert liten grad bruker systematisk og skriftlig observasjon i det daglige arbeidet. De oppgir mangel på tid som årsak til dette. Forfatterne reiser spørsmål om hvorvidt dette også kan skyldes mangel på nyere metodekunnskap. Nøkkelord: Barnehage, diskurs, observasjon, praksislaererAbstract: This article presents results from a study of in-service teachers' doxa; how they talk about use and reasons for observation in kindergarten. The study provides new knowledge about the lack of coherence between kindergarten teacher education and in-service education. Through a Mixed Methods study we gain insight into how in-service teachers explain how, when and why they observe. Analysis provides insight into the discursive conditions for student learning about observation. The study reveals two main topics for in-service teachers' observations: interplay between children and language development; however they do not include children's right to influence. Moreover, the study shows that systematic written observations in everyday work seldom is done due to lack of time. The authors raise the question if another reason could be lack of new methodological knowledge.

«Å lære et håndverk»:Pedagogikklæreres perspektiver på observasjon i barnehagelærerutdanningen

“…Hovedfokus i observasjonsarbeidet er samspillet barn-barn og språk. Det er fremtredende at observasjonene som gjøres, er utviklingspsykologisk forankret (Birkeland & Ødegaard, 2018). Haugset, Nilsen og Haugum (2015) viser også at TRAS 5 og andre kartleggingsverktøy er utbredt i barnehagene.…”

“…Dette er et interessant funn sett i sammenheng med studien til Birkeland og Ødegaard (2018), som viser at sosiogram er lite kjent og anerkjent også i praksisfeltet. Når vi vet at samspill er hovedfokus i observasjonsarbeidet i barnehagen (Birkeland & Ødegaard, 2018), vil metoder som sosiogram, video og deltakende observasjon vaere relevante å ha kunnskap om og ferdighet i for en barnehagelaerer. Vi har sett at deltakende observasjon er fremhevet i pedagogikklaerernes perspektiver, men videoobservasjon undervises det ikke i. Fotodokumentasjon nevnes ikke.…”

Profesjonsveileder og barnehagelærerutdanner: et profesjonsdannende og etisk anliggende

“…Veiledning er en sentral laeringsform i barnehagelaererutdanningen (Carson & Birkeland, 2017). Norsk veiledningslitteratur i barnehagefeltet har hovedsakelig vaert rettet mot veiledningsrelasjonen mellom studenter og praksislaerere (Birkeland & Ødegaard, 2018;Lauvås, Lycke & Handal, 1996), veiledningsrelasjonen mellom nyutdannede og lokale mentorer (Bjerkholt, 2012;Eik, 2017;Jakhelln, 2011;Ødegård, 2011), veiledning i barnehagen (Røys, 2017), samt veiledningsopplaering av barnehagestyrere (Lauvås, Lycke & Handal, 1990) og av praksislaerere (Worum, 2016). Interessen for å forske på laererutdanneres egen profesjonsdannelse og utvikling innenfor veiledningsfeltet, er derimot relativt ny (Loughran, 2014;Ulvik & Smith, 2018).…”

Observation as a professional tool in Norwegian kindergartens and kindergarten teacher education

“…Although profession-oriented and coherent education programs are the primary objectives of KTE (Norwegian Ministry of Education andResearch, 2012a, 2012b;Norwegian University Council, 2018), there is seemingly a lack of coherence with respect to observation. Observation methods emphasized in KTE are diluted or simply not used by kindergarten teachers, and several methods described in the curriculum are perceived by in-service teachers as having little relevance to the profession (Birkeland & Ødegaard, 2018).…”

“…Observation is a well-established tool for professional practice in kindergartens worldwide and is, therefore, also part of the curriculum for preservice teacher education (Bruce et al, 2015;Clark, 2006;Podmore & Luff, 2012). Observation has comprised the foundation for kindergarten teachers' knowledge base since the very first training programs and is highlighted in policy documents for kindergartens (Birkeland & Ødegaard, 2018;Broadhead, 2005). The reasons for carrying out observations may vary according to the values and professional mandate established in kindergarten curriculum (Alasuutari et al, 2014).…”