Sammendrag: Artikkelen presenterer resultater fra en studie om praksislaereres doxa. Gjennom en Mixed Methods-studie gis innsikt i hvordan barnehagelaerere (praksislaerere) snakker om hvordan, når og hvorfor de observerer. Analyse av praksislaereres italesettelser gir innsikt i diskursive vilkår praksisstudier gir for studenters laering om observasjon. Studien indikerer et brudd mellom barnehagelaererutdanningens mål og undervisning og praksislaerernes bruk av og begrunnelser for observasjon. Studien viser at barnehagelaerere oppgir samspill barnbarn og språk som hovedfokus i observasjonsarbeidet, mens barns medvirkning ikke oppgis som fokus. Videre viser studien at praksislaerere i svaert liten grad bruker systematisk og skriftlig observasjon i det daglige arbeidet. De oppgir mangel på tid som årsak til dette. Forfatterne reiser spørsmål om hvorvidt dette også kan skyldes mangel på nyere metodekunnskap. Nøkkelord: Barnehage, diskurs, observasjon, praksislaererAbstract: This article presents results from a study of in-service teachers' doxa; how they talk about use and reasons for observation in kindergarten. The study provides new knowledge about the lack of coherence between kindergarten teacher education and in-service education. Through a Mixed Methods study we gain insight into how in-service teachers explain how, when and why they observe. Analysis provides insight into the discursive conditions for student learning about observation. The study reveals two main topics for in-service teachers' observations: interplay between children and language development; however they do not include children's right to influence. Moreover, the study shows that systematic written observations in everyday work seldom is done due to lack of time. The authors raise the question if another reason could be lack of new methodological knowledge.

Artikkelen setter fokus på observasjon i barnehagelærerutdanningen (BLU). Observasjon skal inngå i barnehagelæreres utdanning slik at kommende barnehagelærere har kunnskaper om og ferdigheter i observasjon som del av sin profesjonskompetanse (jf. Kunnskapsdepartementet, 2012c; Utdanningsdirektoratet, 2017). Studien synliggjør barnehagelærerens samfunnsmandat når det gjelder observasjon og hvilke kunnskaper om og ferdigheter i observasjon som vektlegges av pedagogikklærerne. Studiens empiriske grunnlag er en dialogkafé (Brown & Isaacs, 2005) med 12 pedagogikklærere ved en utdanningsinstitusjon i Norge. Resultatet avdekker at samfunnsnivåets føringer, som er gitt i rammeplaner for barnehager og barnehagelærerutdanning, og der observasjon for endring og utvikling av pedagogisk praksis vektlegges, er heller fraværende på individnivå sett fra pedagogikklærernes perspektiver. Videre viser studien en manglende tillit til praksisfeltet som arena for barnehagelærerstudentenes læring om observasjon. Studien indikerer også et behov for avklaring av sentrale observasjonsmetoder i en profesjonsutdanning, der observasjon har to formål: 1) læring gjennom observasjon og 2) tilegnelse av kompetanse til å observere.

Knowledge and skills in observation form part of the qualifications a kindergarten teacher needs to become a professional. In this article, I will focus on the theme of observation in kindergarten teacher education (KTE) in Norway. One of the largest educational institutions in the country is used as reference for this study. By means of document analysis, the intended learning outcomes in observation are studied at a societal and institutional level. The purpose of the study is to gain insight into the rationale for observation in the educational context, to identify which observational methods are emphasized, and what students should focus on in their observation work. The results reveal that the intended learning outcomes in observation vary depending on the disciplinary profiles the students have chosen. The study also reveals shortcomings between the societal and institutional levels, as well as a need for discussion and clarification of key observation methods in a profession-oriented education, in line with recent perspectives on children, where children are seen as participants. The results might raise questions about the organization of KTE and whether the theme of observation is research-based and profession-oriented.

-

Hva er verdt å vite om observasjon i dagens barnehage?Metodologi i endring mellom tradisjon, ny vitenskap og personlig kunnskap Artikkelens utgangspunkt er en problematisering av kunnskapsgrunnlaget for metodeundervisningen i barnehagelaererutdanningen (BLU). Tidligere forskning avdekker manglende sammenheng mellom utdanningskvalifisering og yrkespraksis. Metodologisk kunnskap er sentralt for å kunne gjøre kvalifiserte valg og for å kunne utvikle og endre personlige og profesjonelle praksiser. Vi argumenterer for at barnehagelaerere gjennom utdanningen må få anledning til å utvikle profesjonskunnskap med vekt på metodologi. I vår kontekst vil det handle om pedagogikkundervisningen og kunnskap og ferdigheter i bruk av observasjon for ulike formål i barnehagen. Artikkelen antyder retning for nye veivalg for metodeundervisning i pedagogikkundervisningen i BLU.