Which questions should be asked in classroom talk in mathematics? Presentation and discussion of a questioning model

Abstract

In this article, we focus on questions posed by the teacher in classroom talk in mathematics. Questions have been shown to be of great importance in developing productive classroom conversations and the students’ mathematical thinking. We present a questioning model with four different areas in which specific types of questions can be posed, and relate these question types to other researchers’ question categories. Our focus is on the purpose of the question as well as on the kind of answer that is expected. We present how the model can contribute to the understanding of practice through four examples from classroom observations in primary school. Our attention is directed towards movements in the classroom talk, as the four areas of the model are dynamically connected. We discuss how the model can function as an analytical tool for developing and analysing classroom talk in mathematics.Keywords: classroom talk, mathematising, questions, questioning modelHvilke spørsmål bør stilles i klassesamtaler i matematikk?Presentasjon og diskusjon av en spørsmålsmodellSammendragI artikkelen fokuserer vi på spørsmål som stilles av læreren i klassesamtaler i matematikk. Spørsmål har vist seg å være av stor betydning når det gjelder å utvikle produktive klassesamtaler og å utvikle elevers matematiske tenkning. Vi presenterer en spørsmålsmodell med fire områder med ulike typer spørsmål, og vi knytter disse spørsmålstypene til andre forskeres spørsmålskategorier. Vårt fokus er på hensikten med spørsmålet så vel som på svaret som blir forventet. Vi presenterer hvordan modellen kan bidra til forståelse av praksis gjennom fire eksempler fra klasseromsobservasjoner på barnetrinnet. Vår interesse retter seg mot bevegelser i klassesamtalen, og å se hvordan de fire områdene er dynamisk knyttet sammen. Vi diskuterer hvordan modellen kan være et analytisk hjelpemiddel for å utvikle og analysere klassesamtaler i matematikk.Nøkkelord: klassesamtale, matematisering, spørsmål, spørsmålsmodell

Following up: Questions and Talk Moves in Preservice Teachers’ Mathematics Classroom Conversations

“…exercises, assessments, and homework), but the key factor is asking quality questions for the right reasons at the right time (Walsh & Sattes, 2005). Teachers should recognise what they wish students to become aware of and how to stimulate this awareness (Ulleberg & Solem, 2018).…”

“…Although efforts have been made to categorise types of questions, there is a danger of these being either too simplified and unnuanced or too complicated to be of use to teachers (Solem et al, 2017). Ulleberg and Solem (2018) therefore developed the question model in Figure 1, which can be used in all stages of classroom talk: before, during, and after. The model should be sufficiently simple to be of use for teachers and PSTs, but sufficiently complex that it challenges and invites reflections about practice (Solem et al, 2017, p. 22).…”

“…The teacher knows the answer Figure 1. Question Model (Ulleberg & Solem, 2018) On the vertical axis of the question model, the focus is on the teachers' relationship to the answer, whether they know what the student will (or should) answer to the question they are posing or not. On the horizontal axis, the focus is on the intention or purpose behind the question.…”

Analisis Jawaban Siswa Usia 6 sampai 8 tahun terhadap Pembelajaran Sains Kreatif

“…Pertanyaan-pertanyaan guru memainkan peran yang cukup penting dalam mengendalikan lingkungan kelas dan menciptakan diskusi kelas (Ulleberg & Solem, 2018). Peran-peran ini mengidentifikasi betapa pentingnya pertanyaan guru di kelas.…”

Tarefas matemáticas: interseção entre a avaliação e a comunicação

“…Adotámos a avaliação na sua dupla função de avaliar a aprendizagem e para a aprendizagem (Fernandes, 2015), aceitando uma dinâmica interativa entre aquilo que o aluno já aprendeu e aquilo que se perspetiva para as novas aprendizagens. Consideramos que o ato de avaliar é interno a qualquer processo de ensino e de aprendizagem, não o encarando como uma avaliação justificada no ato de classificar (Ulleberg & Solen, 2018), mas como um real contributo para a aquisição e desenvolvimento de competências, integrando aptidões, conhecimentos e atitudes. A diversificação de ações de recolha, análise e registo da informação é fundamental e constitui a base para que as avaliações formativa e sumativa sejam rigorosas num contexto de interação social entre os alunos e entre estes e o professor (Santos, 2016).…”