No abstract

Norge har en videregående opplæring med en ambisiøs målsetting: flest mulig skal oppnå studie- eller yrkeskompetanse og utdanning skal bidra til å jevne ut sosiale forskjeller. I denne artikkelen viser vi at realiteten er annerledes: Om lag sju av ti i hvert årskull fullfører og består, mens tre av ti enten slutter før tida eller gjennomfører hele løpet uten å bestå i alle fag. Gjennom analysene viser vi at rekrutteringen til yrkesfaglige henholdsvis studieforberedende utdanningsprogrammer så vel som utfallet av videregående opplæring påvirkes av fire sett med forhold: de unges prestasjonsnivå fra grunnskolen, de unges faglige og sosiale engasjement med skolen, deres sosiale bakgrunn og ulike kontekster utdanningen foregår innenfor. Prestasjonsnivået fra grunnskolen er sterkt påvirket av sosial bakgrunn. Dermed har sosial bakgrunn både direkte og indirekte effekt på kompetanseoppnåelse fra videregående opplæring. Grunnskolen og videregående opplæring reproduserer stadig sosial ulikhet.

Artikkelen drøfter praktisering og resultater av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge med hovedfokus på tiden fra innføringen av Reform 94 til like etter innføringen av Kunnskapsløftet. Artikkelen drøfter forholdet mellom segregerte og inkluderende løsninger, men uten å ha som ambisjon å svare på spørsmålet om hva som er best. Det vises at selv om inkludering som prinsipp har bred politisk oppslutning, foregår det fortsatt omfattende bruk av segregerende tiltak i spesialundervisningen. Kvantitativ forskning i perioden 1994-2009 viser at elevene oppnår best faglige resultater når de får spesialundervisning i inkluderende løsninger, og at elever som får spesialundervisning i egne klasser med redusert elevtall i gjennomsnitt oppnår de svakeste faglige resultatene. Kvalitativ forskning modererer disse funnene, og viser at det også er mulig å oppnå gode resultater innenfor segregerte løsninger. Dette skjer særlig når to forutsetninger er tilstede, at skolens ledelse og personale har et gjennomtenkt og bevisst forhold til sin pedagogikk, og når ungdommene får tett oppfølging.

No abstract

No abstract